Leder: Vanskeligere, vondere, viktigere

Etter ett år, én måned og to dager dager ble det klart at mannen bak vårt lands mest planlagte massedrap var tilregnelig. Men vi våger nok ikke ta den vonde debatten av den grunn.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Nødvendig. «Retten legger likevel til grunn at tiltaltes evne til å gjennomføre de påtalte handlinger delvis kan forklares ut fra en kombinasjon av fanatisk høyreekstrem ideologi, inntak av prestasjonsfremmende stoffer og mulig selvsuggesjon…

Etter en samlet vurdering finner retten det bevist ut over rimelig tvil at tiltalte ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet, jf. straffeloven § 44. Tiltalte skal følgelig straffes for sine handlinger.» (Del 6.8. Sammenfatning. [Link til Lovdata]).

Med disse ord fastslo tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen og en enstemmig Oslo tingrett den 24. august at den tiltalte 33-åringen var tilregnelig både før, under og etter terrorhandlingene i Norge 22. juli 2011, disse handlinger som tok livet av 77 mennesker. Derav følger også maksimalstraffen på 21 års forvaring, med mulighet for forlengelse hvert femte år. Den høyreekstreme terroristen ble endelig tatt på alvor.

Det overraskende var ikke at dommen kom, men at det tok ett år, én måned og to dager før det nærmest selvfølgelige ble fastslått. For ingen drap synes mer overlagte, kalkulerte og beregnende enn de som ble foretatt den 22. juli i fjor, ikke minst ved den kaldblodige nedskytingen av 69 mennesker på Utøya.

De fleste andre drap i Norge er blitt begått i affekt, i rus, i psykose, i sinne, i villfarelse, ved en innskytelse eller ved et uhell. Men alle disse drapene er blitt planlagt ned til hver minste djevelske detalj.

Det store spørsmålet nå er hvorvidt vi nå også kan få en åpen og ærlig debatt om annet enn hvorvidt statsministeren eller kongen, eller andre med «det formelle ansvaret», burde gå av. For dette var ikke et angrep som kunne motvirkes ved å stenge en gate eller to. Dette var ikke et angrep utenfra, men et angrep innenfra. Vi ble angrepet av oss selv. Da bør vi snart også begynne å gå i oss selv. Ikke bare fortsette å finne syndebukker i «de andre».

Virkelighetsflukten

I begynnelsen holdt det offentlige Norge på med rosetog og bamseklubber, som en symbolsk virkelighetsflukt fra de ubehagelige spørsmål: Nemlig vårt eget medansvar.

Hvordan skapte vi en slik mann? Hvorfor er det så mange nordmenn som støtter ham, eller som «skjønner hva han mener»? Tidligere stortingspolitiker Jan Simonsen sier til BBC (vist på NRK2, ) at han er enig med omtrent 90 prosent av terroristens manifest. Og det er jo ikke så underlig, mye er jo ren avskrift eller omfortolkning fra Wikipedia eller offentlige norske debatter. Kan det stemme at et flertall av voksne norske menn er enig i mer enn 50 prosent av terroristens argumenter i manifestet? Vi vet ikke svaret før vi har undersøkt.

For dette er en ideologisk terrorist i høyeste potens. Problemet er ikke at han er gal, men at han er smart – og at han har tenkt to skritt lenger enn norsk politi hele tiden. Det ser vi ikke minst ved at han allerede på kvelden 22. juli forhandlet seg fram til en PC, som han nå har fått installert Wikipedia på.

Ironisk nok skjedde PC-forhandlingene på Utøya samtidig med at Jens Stoltenberg formante oss om at vi «aldri må være naive». Men så var det akkurat da at vi gjorde det mest naive av alt. Nå er også drapsmannens nye triumferende PC-brev, nitidig postet av norske myndigheter, publisert på nettet for en hel verden.

33-åringen vet at det er på nett og Wikipedia at sannheten oppstår. For Sannhet er ikke lenger noe som bare «finnes», men snarere noe som skapes hver dag. Det foregår nå først og fremst en ideologisk kamp der ute. Og den kampen er det svært vanskelig for demokratiske, moderate eller fornuftsbaserte krefter å vinne.

For igjen ser vi nå noe lignende som under fjorårets rosetog, som ved de siste dagers jakt på statsministeren eller andre politikere: Vi foretar en virkelighetsflukt, vekk fra de vanskelige, men nødvendige spørsmål:

Hvordan kunne en slik person være en av oss? Hvorfor var det ingen som reagerte?

Etterlyste ikke

Sentrale norske medier sto gjennom flere år i fremste rekke og krevde at Grubbegata ikke ble sperret, slik at Regjeringskvartalet ikke ble sikret. Men det var kanskje like greit. Terroristen ville antagelig drept langt flere hvis han den dagen hadde plassert sin bombe ved LO-bygningen på Youngstorget.

Den største tekniske svikten skjedde da politiet ikke gikk ut i mediene allerede klokken 15.35 den 22. juli og etterlyste terroristens bil med registreringsnummer, som da ble ringt inn av norgeshistoriens antagelig mest observante vitne (s. 98-102 i 22. juli-kommisjonens rapport).

Og det fatale inntraff da politiet heller ikke ca. klokka 15.59 gikk ut med etterlysning på signalementet «hvit, europeisk mann i 30-årene i politiklær», i nevnte varebil.

Hadde tilliten og samarbeidet mellom politi og medier vært bedre den dagen, ville en slik varsling skjedd som den naturligste ting av verden. Drapsmannen satt i bilen og hørte på P4 hele tiden. En medieetterlysning ville ikke bare tvunget han til å lage nye planer. Det ville også satt folk rundt Utvika og Utøya i mental beredskap overfor andre enn mørke arabere.

Men istedenfor åpenhet forble identiteten på den norske høyreekstreme terroristen ikke-kommunisert hele kvelden, til det var for sent. Det kostet 69 mennesker på Utøya livet.

Selv etter klokka 22 på 22. juli-kvelden meldte NRK Kveldsnytt at en «islamsk gruppe» sto bak, ved å henvise til amerikanske medier. Desinformasjonen kostet også mange overgrep, unødige mistanker og økt forvirring.

Det saken handler om nå, er hvordan vi skal unngå å oppdra flere slike tilregnelige monstre i vår midte. Den debatten er langt vanskeligere, vondere og viktigere enn hvilken minister eller byråkrat som skal bli neste ukes utvalgte syndebukk. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 31.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL