LEDER: Vanæret i øst og vest

«Skjult kald krig.» Det kalte vi på denne plass 21. februar det som da hadde foregått en stund i Ukraina.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Europa. Maktkampen om både dette landet og mer av Øst-Europa var forlengst åpenbar. Om den ikke har vært det helt siden Putins forrige «OL-krig», da han inn gikk inn i Georgia under sommer-OL i august 2008.

Når vi nå skriver 7. mars 2014, da Paralympics-OL åpner, er en åpen kald krig noe av det bedre vår del av verden kan håpe på. For president Vladimir Putins maktambisjoner er verken overraskende eller ulogiske. Hans strategi og taktikk følger logikken til en klassisk imperialistisk stormakt. Det som er mer overraskende, er hvor lite bevisste EU og de vestlige makter synes sin egen rolle.

For den siste ukes «putinske invasjon» av Kreml-halvøya kommer ikke ut av det blå. Den kommer som et resultat av en naiv og blåøyd utenrikspolitikk, som Høyre-statsminister Erna Solberg har vært en av de fremste talspersoner for. Den naive hyllesten av enhver opposisjon mot Viktor Janukovistj har viste det åpenbare i at EU og Norge lenge har hatt regimeendring som endelig mål.

Så kan man si at det er bra at autoritære presidenter forsvinner, slik man kunne si at det var noe fint ved at den folkevalgte Mohamed Morsi forsvant etter militærkuppet i Egypt 3. juni i fjor. Men som man kan trekke lærdom av dét kuppet, så fikk man man ikke noe bedre tilbake enn Morsi – snarere tvert imot: Dagens militærstyre under Al-Sisi er langt verre enn Morsis styre. Og spørsmålet er hva man stilltiende eller aktivt bejubler.

Ekstremister. For hva har så Solberg, EU og USA vært med på å dytte fram av makthavere i Kiev og Ukraina? Jo, en regjering bestående av ikke mindre en fem sentrale politikere fra det fascistiske, og til tider ny-nazistiske, partiet Svoboda. Oleksandr Sych er ny visestatsminister. Han er parlamentsmedlem fra Svoboda. Den nye riksadvokaten heter Oleg Makhhnitski, også fra dette partiet som har brukt svastika-lignende symboler.

Og hva disse gutta måtte mene om abort, jøder, muslimer, homofile, minoriteter og frigjorte kvinner – det vil nok ikke Solberg eller hennes EU-kolleger snakke høyt om med det første – i det minste ikke på Den internasjonale kvinnedagen i morgen.

Ikke til å undres over at denne nye regjeringen i Ukraina umiddelbart fratok regionen mulighetene til å bruke russisk i offentlig sammenheng – noe som synes å være i strid med internasjonale konvensjoner. Spørsmålet er om ikke dagens makthavere allerede har opptrådt verre mot minoritetene enn sin forgjenger, i det minste innen samme tidsperiode.

Når Solberg og hennes kolleger tier om dette, men kun bejubler disse ekstremistenes inntog i den mest fascistlignende regjeringen i Europa – bortsett fra i Putin-land – da er det ikke til å undres over at Putin kan få støtte både i egen befolkning og hos russisktalende ukrainere for å invadere deler av Ukraina.

Når så EU onsdag plutselig mangedobler milliardløftene om pengestøtte, i forhold til den avtalen som er blitt forhandlet fram gjennom år med Ukraina, er farsen komplett og stormaktsspillet avslørt. I sum er stormaktene – både Russland og EU/Norge/USA – vanæret i både øst og vest.

Den gode nyheten er at det ikke er mer ansikt igjen å tape.

---
DEL