Leder: Utstøtte dronninger

Tradisjoner er til for å bevares også i de mest kontroversielle familier, som kongefamilien. Nå går det med dronningemne Märtha Louise som med Prinsesse Ragnhild.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Reiser. Det er som det venter noe skjebnesvangert når den norske kongefamiliens førstefødte flytter ut av landet. Om det så er bare er over Nordsjøen, til London. Denne gangen. Foreløpig.

Én uke før 17. mai gjorde prinsesse Märtha Louise (f. 1971) og hennes forfatterektefelle Ari Behn det klart at de drar fra Lommedalen i Bærum. Etter sommerferien tar de med seg sine tre døtre og flytter til London, der barna skal lære seg nye språk.

Vi har sett noe lignende før, med Märtha Louises grandtante for nesten 60 år siden: For i 1953 var det kronprins Olav og Märthas førstefødte som flyttet fra Norge. Prinsesse Ragnhild (f. 1930) ble møtt av en storm av kritikk da hun 15. mai giftet seg med forretningsmannen og livvakten Erling Lorentzen i Asker kirke. En ikke-adelig!

Slikt skulle man ikke gjøre, må vite. Fordømmelsen var massiv. Selv om Ragnhild var den første prinsesse født på norsk jord på 629 år, helt siden Håkon V Magnussons datter Ingebjørg Håkonsdatter (1301-1360) ble født i 1301. Kort tid etter Ragnhilds bryllup ble fødselsdagen hennes likevel fjernet som offisiell flaggdag.

Førstefødte Ragnhild dro så nærmest sporenstreks til Brasil. Og resten er regnskoghistorie. Prinsesse Ragnhild kom i praksis aldri tilbake til Norge, heller ikke på det åndelige plan. Og ikke ble hun invitert da far Olav ble enkemann og så alene-konge noen få år senere. Lillesøster Astrid fikk Slottets ære isteden. Og lillebror Harald, sju år yngre enn Ragnhild, var den utpekte kronprins. I praksis ble Ragnhild utstøtt, moralsk landsforvist.

Verken Ragnhild eller Märtha Louise, begge førstefødte, fikk arve den norske tronen. Det fikk isteden deres småbrødre. En likestilt lov kom først i 1990, men den fikk ikke tilbakevirkende kraft. Ironisk nok har Ragnhild arverett til den britiske tronen, men ikke den norske.

Gapestokkene

Fra før av er det offentlig kjent at Ari Behn tar seg nær av kritikk tidligere slottsansatte, som en viss Carl-Erik Grimstad, eller andre han ønsker å kaste hansken mot. Det følger vel naturlig av kunstnersinnets skapende kraft.

Verre er den behandlingen de norske prinsesser mottar. Det er ikke til å undres over at Märtha Louise har lyst til å flytte til London nå, ikke etter de senere års mediedekning og offentlige utskjelling. Gapestokken synes å være verre for henne i 2012 enn for Ragnhild i 1953. Det er blitt så mange gapestokker nå, så mange gapende nett-troll og andre latterliggjørende uhumskheter. Eller som lillebror kronprins Haakon formulerte det overfor Dagbladet:

«Dette blir veldig bra for dem, jeg tror de kommer til å trives bra i London.»

Bedre enn i den norske hovedstaden og hos de rojale, eller republikanske, urbanister i det minste.

For det som virkelig har provosert det norske folk de senere år, er ikke hennes eventuelt utagerende festing eller narkotikatestende ektemann. Nei, hadde det bare vært noe så uskyldig. Märtha Louise har begått en enda større synd: Hun har som fysioterapeut, selvstendig næringsdrivende og voksen småbarnsmor faktisk klarte å tenke selv. Istedenfor å bare gjenta religiøse statsdogmer som foreldrene og resten av familien gjør, har hun lest seg opp og har ervervet kunnskap nok til å kunne utvide sitt opplærte livssyn.

Og så har hun våget å stå opp for sin engletro, tross den offentlige utskjellingen: Teologiprofessor Inge Lønning mente hennes skole «strider mot kristendommen». Misjonssambandet ba henne om å melde seg ut av statskirken. TV-pastor Jan Hanvold uttaler at småbarnsmoren er «en representant fra helvete», intet mindre. Og Trygve Hegnar mener hun bedriver «svindel», nesten verre.

Bedreviterne

Disse gamle menn vet jo selvfølgelig ennå aller best om hva som befinner seg både mellom himmel og jord, samt over og under.

Men heldigvis klarer norske kvinner flest å tenke mer selvstendig enn dem. Så en god del lytter nysgjerrig til Märtha Louise og hennes Astarte Education. Det kan neppe være særlig mer skadelig enn de svovelpredikanter som ennå er ansatt på skattebetalernes regning.

Slik lyder likevel nå pressens ironiske omtale av Märtha Louises flytteplaner til London, her fra en respektert nettavis i samtale med rådgiver Carina Scheele Carlsen den 11. mai:

«Hva da med ukentlig undervisningsplikt i Riddervoldsgate i Oslo?

– Hun kommer til å pendle, forteller Scheele Carlsen.

Uten englevinger blir det mye klimautslipp fra skolevirksomheten, da?

Det skal ikke jeg kommentere, svarer prinvessens assistent.»

Det kan være godt for mange å få de annerledestenkende ut av landet. Det blir liksom mer plass for alle da.

Og forøvrig mener vi monarkiet bør forkastes. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 18.05.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL