Leder: Tog i nord

Lyntogkreftene styrkes verden over, også i Norge. Men er det viktigere med lyntog i sør enn med tog i nord?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Lyntog. «Hjembyen min, Jiaxing – en småby nær provinshovedstaden i Hangzhou – var for 700 år siden flere ukers reise fra Beijing med båt oppover Den store kanal.

Og det tok 24 timer med tog da jeg gikk på college for 25 år siden.

I dag tar det 6 timer med lyntog!»

Denne historiske oppsummeringen tilhører skribent Lily Zhang, som nylig skrev i China Daily.

For togets historie er også det moderne samfunns historie. Der det går tog, gror det liv. Der det bygges skinner istedenfor vei, finnes det håp.

Vi ser det mange steder i verden: I Storbritannia ble det i januar vedtatt å bygge nye høyhastighetstog for milliarder. Den første linjen (HS2) mellom London og Birmingham skal stå ferdig i 2026. I Italia er de raskere ute, etter å ha startet i 2008: I måneden som kommer skal nye, private, lyntog-linjer med TGV stå ferdig fra Napoli i sør til Milano og Venezia i nord.

EU skal bruke 1200 milliarder på tog inne 2015. Og i USA har Barack Obama satt som mål at 80 prosent av amerikanerne skal ha tilgang på høyhastighetstog innen et kvart århundre.

Men det går ikke alltid et tog. De fleste steder i Norge kommer de ikke av flekken. For det finnes ikke skinner. Hvis et lands togstillstand sier noe om landets helsetilstand, ligger Norge i respirator.

I Norge har reisetiden for togpendlere knapt endret seg de siste 25 årene. Og norsk toghistories kanskje største merkverdighet er hvordan Bergensbanen i dag bruker lenger tid på strekningen Oslo-Bergen enn i 1985, da toget gikk over Roa. Men så kjører man da også ennå på enkeltspor, som på 1800-tallet.

Nord-Norge-bane

Det er langt fra Roa til Birmingham. Men det er enda lengre fra New Delhi til Tokyo. Likevel har India nå gått sammen med Japan om å opprette en japansk-indisk høynivågruppe som skal utrede seks planlagte lyntogkorridorer. Også Marokko vet å satse på strømførende transportmidler.

Den 25. januar kom Norges Jernbaneverk med sin høyhastighetsutredning. 900 milliarder kroner er det snakk om. Mange idealister jubler. Men det er også andre dimensjoner enn hastighet: For utredningen fokuserer kun på togtilbudet i sør. Der bor det jo mest folk. Men dermed glemmes også distriktsdimensjonen. All togsatsing skal komme i Sør-Norge. For dagens toglinjer stanser jo som kjent i Bodø, som en avstikker fra Fauske.

I sommer kom en ny nordområdeutredning fra Jernbaneveket, Avinor og fylkeskommunene. Der prøvde de igjen legge ideene om en Nord-Norge-bane død. Den 390 kilometer lange strekningen Fauske-Tromøs vil det koste 40 milliarder å bygge toglinje på, anslås det.

Mye? Muligens. Men i forhold til hva de satser i England, USA, India og Marokko? Neppe.

Redning fra øst?

Enda billigere ville det bli med en Tromsbane, en ny jernbanelinje til Tromsø – enten fra Narvik eller fra Tornehamn i Sverige. Her trengs det banelinjer fra 140 til 200 kilometer. Det vil koste drøyt 20 milliarder kroner. Men også den tanken legges død av norske myndigheter.

Det er da også flest velgere i sør. De kan jo bare ta bil eller Hurtigrute når de skal til Nordkapp. Og da slipper man å satse på Tromsø og vinter-OL, tydeligvis. Selv Lillehammer hadde jo togstasjon i 1988/1994.

Togredningen for Nord-Norge kan likevel komme, utenfra: Som en ny jernbane fra Kolari i Finland til Skibotn og videre til Tromsø. En slik Nordkalottbane/Ishavsbane på over 300 kilometer kan koste drøyt 20 milliarder på norsk side.

I løpet av året er det ventet at Finland skal komme med sin nye jernbaneutredning i nord. Både svensker og russere kan bli med på spleielaget. Kanskje det er redningen? Kan Helsinki på sikt bli en viktigere alliansepartner for Nord-Norge enn hva Oslo har vært? Hva kan da skje i Nord-Norge?

Det er bra med lyntog i sør – men håpet er at hurtigtogdebatten i sør ikke avsporer. Vi trenger ikke flere overkjøringer av de som ikke har skinner i nord. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 10.02.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL