Leder: Tid for rokade

1. april ble verdens mest tenkende utøvere lurt av Carlsen. Også store deler av norsk idrettstenkning ble satt i sjakk.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Nivå. «Magnus Carlsen er en sjakkspiller. Om han driver med idrett på fritiden, det vet jeg ikke.»

Det uttalte idrettspresident Børre Rognlien i desember. Sjakk er for han ikke idrett, «for det må være et element av fysisk aktivitet» med i spillet. Kanskje Rognlien & co har rett, på sin måte. Ja, selv om Rognlien utløste protester fra de som påpeker at sju timers intensiv sjakkkonsentrasjon er vel så fysisk slitsomt som å løpe i sju sekunder eller å skyte på blink i sju minutter.

For kanskje det er problemstillingen som er feil. Kanskje Carlsen snarere er kunstner og burde bli medlem av Kunstnerforbundet? Eller kanskje han er vitenskapsmann, alkymist, magiker, trollmann…

Uansett: Muligens ikke hovedmålet bør være at sjakkspillere skal få bli medlemmer av pampeveldet i Norges Idrettsforbund, men snarere at Norges Idrettsforbund skal bli æret like mye som norske sjakkspillere – med Magnus Carlsen i førersetet. Og Rognliens tenkning har til nå i det minste ikke kvalifisert ham til å bli medlem i Norges Sjakkforbund (NSF).

For etter at dopingavsløringene har rammet ledelsen i Norges Cykleforbund, har nok idrettsforbundet mer å lære av Carlsen og hans kolleger enn omvendt. Man kan jo også undre seg om sykling, vektløfting, kulestøt og langrenn gjennom flere år egentlig har vært å regne som idretter – eller snarere som legemiddelkonkurranser med prestisjepressede utøvere som prøvekaniner.

Blant fattigfolk

For det viktigste spørsmålet er er ikke hva som er idrett eller ei, men hva som er forbilledlige utøvere og aktiviteter – noe som unge i Norge og verden kan ha å strekke seg etter. Og i så måte er Magnus Carlsen og sjakk langt mer å vise fram og være stolt av enn Petter Northug jr. og langrenn. Sjakk baserer seg ikke på smøring eller dårlig sportsånd. Det handler heller ikke om å vinne på tilfeldigheter eller på mislykkede Flo-pasninger.

Sjakk er en idrett – unnskyld: en kunstart, vitenskap, tenkemåte, et fingerspill, et brettspill, eller et sjansespill av dimensjoner – som kan spilles av alle. Du kan møte kløppere i sjakk-kunsten i slummen i Jakarta, eller i rikmannsområdene i London.

Og i sistnevnte by var det altså at verdenseneren Magnus Carlsen (22) fra Tønsberg mandag vant den dramatiske VM-kvalifiseringsinnspurten i London, slik at han får utfordre Indias regjerende VM-mester Viswanathan «Vishy» Anand (42) i finalen til høsten. Carlsen endte på samme poeng som den russiske stormesteren Vladimir Kramnik. Det skjedde etter å Carlsen tapte sist kamp, for så å bli reddet på overtid av ukraineren Vassilij Ivantsjuk – som utrolig nok slo nevnte Kramnik.

Eller som Garry Kasparov – verdens tidligere beste sjakkspiller, nå Russlands fremste og modigste opposisjonspolitiker mot Putin-regimet – formulerte det på Twitter: «Ikke bare gratis drinker for Ivantsjuk i Norge hvis Carlsen vinner… De vil gi han livsvarig pensjon, kanskje en bil, en villa…»

Dette var vel ment som en spøk, men det ligger også et dypt alvor i Kasparovs formulering: Ivantsjuk beviste ikke bare at teoriene om en «sovjetisk konspirasjon» mot Carlsen var grunnløse. Ukrainerens seier var også individets fornuftsseier over fordommenes makt over sinnene. Og Ivantsjuks heoriske tankeinnsats mandag – som han strengt tatt ikke tjente noe annet enn æren på – har gjort mer for Carlsens og Norges ry og berømmelse enn hva det norske langrenns- og fotballandslaget har gjort for landet de siste ti årene.

India-Persia-Norge

Carlsens VM-kamp mot Anand kan nemlig anspore en helt ny generasjon av nordmenn til å tro at de kan bli noe større enn skiløpere sponset av Nammo og oljeindustrien. Carlsen har bevist at man også i Norge kan gjøre som i tidligere tider, med Fridtjof Nansen, Henrik Ibsen og Camilla Collett: Tenke stort.

Flere følger allerede i Carlsens fotspor: I påsken slo Aryan Tari (13) hele to stormestere i sjakk-NM på Fagernes. Det lover godt foran Tromsø-OL i 2014. Tari har far fra Iran, det store riket som på 600-tallet viderebragte det indiske spillet «chaturanga», som på persisk ble til «shatranj». Slik har det seg at vi i dag sier «sjakk», «kongespillet» – fra det persiske ordet for konge: «sjah».

Så når Carlsen antagelig i november drar til India for å møte indiske Anand i kamp om VM-tittelen, så blir ringen på mer enn én måte sluttet. Slik henger også verden, og vi, sammen. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 05.04.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL