Leder: Tid for klimadomstol

Det er som ventet at norske forhandlere ikke våger å bruke ord som klimagjeld, klimaflyktning og klimadomstol. Det er jo snart Durban-møte.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Klimamøtet. Det har vært gledelig å oppleve alle de positive tilbakemeldingene på at Ny Tid for én uke siden, 4. november, ble Norges første klimanøytrale og grønne avis.

Vi håper at vi kan være et eksempel til etterfølgelse for andre trykte medier i Norge. Og vi oppfordrer andre til å gjøre det samme. Dags- og ukepressen vil muligens ligge noe lenger fram, men miljøorganisasjonenes egne magasiner (ingen nevnt, ingen glemt) burde det kjappere være mulig å gjøre noe med. For ironisk nok er det vanskelig å finne tilsvarende klimanøytrale og bærekraftige magasinproduksjoner selv innen den norske miljøbevegelsen.

Men kan vi, kan alle. Man kan ikke bare kreve at regjeringen gjør mer, hvis man gjør mindre selv.

Og nå nærmer vi oss en ny klimamilepæl: FNs klimakonferanse (COP17) i Durban, Sør-Afrika, fra 28. november til 9. desember. Tidsperioden for Kyoto-protokollen er i ferd med å løpe ut, neste år. Det er på tide å stille nye krav.

For drøyt ti år siden ble det foreslått en egen klimadomstol. Og Bolivias president Evo Morales gikk inn for dette i 2008, ved å framsette krav i FN om opprettelsen av en klimadomstol for å sanksjonere stater til å følge inngåtte avtaler. Når noen med viten og vilje ødelegger klimaet for egen vinnings skyld, tross kunnskap om skadene for andre – som på Tuvalu – bør de straffes som for andre menneskerettighetsbrudd, er tanken.

Da dette forslaget kom opp for miljøminister Erik Solheim (SV) foran en debatt på Utviklingshuset mandag, var han ikke overbegeistret for forslaget. Men han utelukket ikke en debatt om temaet. Det var imidlertid interessant å merke seg at andre ansatte i Miljødepartementet og NORAD var langt mer skeptiske.

Og ikke uten grunn: Både Statoil og dens hovedeier, den norske stat, ville nok stå i første rekke på kravlisten dersom en slik domstol ble opprettet. FNs utviklingsprogram anslår at det trengs 450 milliarder kroner i nye midler, årlig, for å finansiere tilpasningen til klimaendringer, for slik å sikre at tusenårsmålene nås.

Klimagjelden

Også andre krav planlegges nå før Durban-møtet om drøye to uker. Dr. Godwin Uyi Ojo er leder av «Friends of the Earth» i Nigeria. I en kommentar 7. november skriver han på InDeptheNews at klimagjelden nå bør tilbakebetales:

«På Durban-konferansen burde Afrika kreve tilbakebetaling for klimagjelden som Nord skylder etter å ha forurenset vårt globale fellesskap. Afrikanske land burde samtidig kreve klare og bindende mekanismer som vil sikre at Nord binder seg til å rydde opp i sine handlinger og signere på at de vil redusere klimagassutslippene. Økologisk gjeld og klimagjeld blir samlet en stor sum som skyldes folk på vårt kontinent. Afrika har bare sluppet ut en brøkdel, men det er vi som vil føle konsekvensene.»

Og Ojo påpeker så at Norge har et spesielt ansvar, aktivt som landet er på kontinentet:

«Situasjonen leder nå til stor «landgrabbing» av multinasjonale selskaper, som støttes av deres hjemlige regjeringer. Ifølge en Friends of the Earth-rapport har over 11 millioner hektar av skog bli tatt i Afrika fram til 2010. De fleste involverte land er fra Europa – UK, Norge, Sverige, Nederland, Tyskland – og USA. De kjøper afrikanske skoger og bruker dem i ulike fond, til børs og til karbonhandel, mens man skaper en fasade av store plantasjer for å føde sultne afrikanere.»

Erkjennelsen

Slik ser verden altså ut fra sør. Og det er ikke slikt norske forhandlere og byråkrater ønsker snakk om før Durban. Det skader «den gode stemningen», må vite. Hos rike land, vel å merke.

Men det er på tide å kalle en spade for en spade: Også Solheim burde nå åpne mer opp for å erkjenne at Norge står i klimagjeld til de som rammes mest av de klimaendringene vi har skapt de siste 40 år med oljepumping i verdensklasse.

Muligens er det nettopp en klima- og miljødomstol som skal til for at man begynner å etterleve de utslippsløfter man har gitt verden. Vi trenger ikke flere klimaflyktninger.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 11.11.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL