Leder: Terroristene blant oss

Tre terrorister har den siste uka gitt ny lærdom til europeere, arabere og amerikanere.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.noeller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Kontrollen. Den 16. april er den lenge bebudede rettssaken mot 22. juli-terroristen igang i Oslo tingrett.

Rettssaken starter 10 dager etter 20-årsmarkeringen for Bosnia-krigens og Slobodan Milosevic-myrderienes start: Dette serbiskekstremistiske, religiøse vanviddhatet som ble en viktig inspirasjon for 33-åringen fra Skøyen. 6. april sammenfaller i år med Langfredag – dagen for korsfestelsen av Jesus fra Nasaret, som barnemorderen hevder å bekjenne seg til. Rettssaken starter også én uke etter 72-årsdagen for nazistenes invasjon 9. april. Det er altså nok av referanser å reflektere rundt i påsketiden.

Massedrapsmannens regi på de siste ni måneders hendelser har vært djevelsk vellykket. Helt fra han den 23. juli på landets avisforsider fikk publisert sitt langhårede, uskyldstro heltestatusportrett – som var datamanipulert til det ugjenkjennelige i forhold til hvordan han så ut på Utøya og nå. Også på det første åpne rettsmøtet holdt han regien: Han klarte å vise sin høyreekstreme håndhilsen til sine likesinnede der ute i verden. Det gjorde han på tydelig innøvd vis, ved bare i et brøkdel av et sekund finte ut sine politivakter: Han snudde seg mot tv-kameraene til høyre da han gikk inn døren til rettssalen, da politimennene tok for gitt at han skulle følge dem til venstre.

I disse månedene har 33-åringen så fått spre sitt budskap og anti-flerkulturelle verdensbilde til en hel verden. Han er blitt en helt og et forbilde for altfor mange. Alt synes å ha gått etter planen, slik han selv spådde. Nå tilpasser han forklaringen etter hva han ser i mediene. Og han prosederer på å bli straffet som tilregnelig, nettopp for at hans manifest skal bli tatt på mer alvor enn hvis han blir stemplet til å ha «svekkede sjelsevner», som en Hamsun av i dag.

Utøyas etterfølgere

Det finnes grunner til å ta 33-åringens ideologi på alvor. Det viser ikke bare de hatdrap på åpen gate som vi de siste par år har sett av lignende høyreekstreme i Sverige, i Italia og av nynazister i Tyskland. En forsker som studerte disse miljøene «undercover» i Tyskland, kunne denne uka forklare at AUF-barnas drapsmann bærer på en ideologi som har nær forbindelse med hva andre unge menn, i samme alder, har i sine hoder i andre europeiske land.

Det er ikke bare fra nyfascistiske miljøer trusselen kommer. Det fikk vi bevist da en 23-årig mann i Toulouse også drepte sivile på utspekulert og totalitært vis. Det første drapet inntraff 11. mars, så ble to flerkulturelle soldater skutt 15. mars – før tre barn og én voksen ble jaktet ned og henrettet på åpen gate ved den jødiske Ozar Hatorah-skolen den 19. mars. Den 23. mars ble barnemorderen drept i sitt hjem. Den 23 år gamle arbeidsledige mekanikeren, med foreldre fra Algerie, sies å ha vært inspirert av Utøya-terroristen: Filmingen av drapene og barnedrapene er som hentet ut av nordmannens manifest og univers.

Også i Afghanistan har de denne måneden opplevd norske tilstander. Om natten 11. mars, noen timer før franskmannen foretok sitt første drap, gikk en 38-årig amerikansk mann ut fra sin militærbase Camp Belamby i Panjwai-distriktet i Kandahar-provinsen. På dagtid var han soldat, men han hadde nå på Mefisto-vis ikledd seg tradisjonelle pashtun-klær.

Først dro han til den sovende Balandi-landsbyen. Der gikk han inn og skjøt en familiefar gjennom hodet. Så tok han fire jenter mellom 2 og 6, og fire gutter mellom 8 og 12 år, og dro dem ut etter håret mens de skrek for sine liv. Han skjøt dem til døde, i hodet. Så samlet han dem i en haug. Mannen tente fyr på de barn og de voksne han hadde skutt.

Etterpå gikk den tungt medaljeprisede, men også arbeidssøkende, 38-åringen tilbake til militærbasen. Han skiftet våpen, tok en pause, som Utøya-mannen. Og så dro han ut på ny tokt. Neste landsby: Alkozai.

Det useelige

Bestialitetens historie kan skrives på ny, for de som makter. 17 barn og voksne lå igjen døde, inkludert et ufødt barn i sin døde mors mage. Kandahar fikk sitt Utøya: Balandi og Alkozai. 38-åringen ble tiltalt i Kansas i USA 23. mars, samme dag som 23-åringen ble skutt i sin leilighet i Toulouse i Frankrike.

Det er flere grunner til at vi ikke får se bildene av hva som skjedde på Utøya, Toulouse, Balandi, Alkozai. Da må vi ta hendelsene inn over oss. Og det vil få klare med vettet eller søvnen i behold. Men hva kan vi så lære av denne bestialske terroren mot sivile?

Noe er ikke overraskende: Den er begått av menn mellom 23 og 38 år. De er alle arbeidsledige eller -søkende, og alle tre har avbrutte utdanningsløp. Den eldste og amerikanske er dog familiefar. Slike terroristprofiler er uansett farlige: For de gjør at vi lettere lar oss overraske over at den neste terroristen kan være vår nabo, eller vår neste.

Nå har de tre terroristene vært en nordmann fra Skøyen, en franskmann med arabiske foreldre og en erketypisk amerikaner. Kort sagt: Ondskapen bor i, eller hos, oss alle. Både europeere, amerikanere og arabere kan ha godt av å gå i seg selv nå. Hva er det vi er med på å fostre i vår midte?

Noe godt kan det derfor komme ut av alt dette. Kanskje vi kan komme oss vekk fra det 20. århundrets weberianske forestilling om at det er menneskers ulike «kulturer» som dreper hverandre.

For mennesker kan også gjøre godt. Dét er faktisk det vi alle gjør mesteparten av tiden. Måtte disse drapsmenn ikke få oss til å glemme dette. For da har de i tilfelle seiret. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 30.03.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL