Leder: Tenk sjæl!

Det er noe ironisk ved at norsk venstreside skal bruke millioner av kroner fra en milliardær på et konservativt, amerikansk konsept. Kan tenkes en tenketank er redningen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Tanker. Sosialdemokratene og de radikale i norsk politikk har lenge klødd seg i tankens opprinnelige smie, nemlig hodet.

De har klødd seg i hodet på grunn av liberalkonservativismens førstekvinne Kristin Clemet , tidligere Høyre-statsråd, og den ti år gamle tenketanken hennes, Civita. Og den suksessen Civita har vært for hennes disipler, som nå har strømmet inn i den blågrå regjeringskoaliasjonen til Clemets partifelle Erna Solberg.

Vi kan vel å merke diskutere fram og tilbake om Civita egentlig er en suksess. Fordi det er ikke nødvendigvis avansert rakett- og kvanteforskning som foregår i den aqua-blå og lime-grønne tankesmien. Civita fikk for øvrig ikke fikk mer enn enn «G minus» i karakter nylig, av hele landets sosialmedisiner og Fritt Ord-vinner Per Fugelli. Eller som Høyre vil at det skal stå i 10-åringers karakterbok i 5. klasse: «En svært svak 3-er!»

Civita skal ifølge seg selv fremme betydningen av frihet, personlig ansvar og markedsøkonomi. Noe som utgjør en slags hjemmekoselig vaffeloppskriftversjon av Chicago School of Economics.

Uansett om Civita skal honeres med en «G minus» eller en sterk 4-er, så har både sosialistene og sosialdemokratene nå et problem – de sitter ikke i posisjon. Verken når det gjelder regjeringsmakt eller i tenketankforstand. Civita-kretsen har mest makt i landet her.

Det har vært snakket lenge om hva de rødgrønne manglet for å vinne valget. RVs gamle leder, og Litteraturhusets nåværende leder, Aslak Sira Myhre mener Rødt og SV må «bygge landet», ifølge Klassekampens forside denne uka. Mens den mer liberale sosialisten Bård Vegard Solhjell (SV) tar et steg nærmere sentrum og foreslår å fusjonere SV og De Grønne for en enda tydeligere miljøprofil. Sistnevnte har fått mindre positiv respons fra både SV-politikere og MDGs talskvinne Hanna E. Marcussen. Men om ikke annet har Solhjell tydeliggjort forskjellen mellom rødgrønne SV og det grønne Miljøpartiet, etter avklaring med partilederen.

Clemet-effekten

Ti år etter Civitas oppstart, begynner vi å se resultater. Og Clemet kan vel si seg fornøyd, selv med Frp på slep i regjeringen. For nettopp minglingen av Unge Høyre-folk og FpU-ere har vært et sentralt grep for Civita de senere år, med svensk forbilde.

Men det er ikke bare Civita som er ti år i år. Den sosialistiske idéen Manifest ble også stiftet i 2003, før de ble til en radikal tankesmie i 2009. Den sosialdemokratiske tankesmien Progressiv kom etter i 2011. Mens Res Publica er knyttet til LO og fagbevegelsen.

Progressiv og Manifest er ikke altfor ulike heller, om man ser vekk fra Progressivs litt mer kulturrelativistiske syn på etiske spørsmål – der den mer radikale venstresida har et sterkt, sekulært standpunkt. Ellers retter vel Progressiv seg mot sentrumsvennlige verdier, med sterkt innslag av radikal Ap-tenkning, mens Manifest har sin kjerne i det ellers så aktive Rødt-miljøet.

Men venstresida i norsk politikk mangler ennå en større plan, noe som må være større enn en transportplan eller en tannhelsereform – det siste klarte de rødgrønne ikke å få til i regjering engang. Så:

«Vi gir 12 millioner for dine sosialdemokratiske tanker,» sier nå LO, Fagforbundet og milliardæren Trond Mohn. Sammen skaper de den nye tenketanken «Agenda», forteller Klassekampen.

Mange mener Manifest er for radikalt, Res Publica for smalt og Progressiv for svakt. Men bare Progressiv av de tre slipper inn i varmen. Agenda skal ikke være venstresides svar på Civita heller, men inspireres av blant annet svenske Arena, som er langt mer bemidlet.

Så hva blir Agendas agenda? Om de sterke og radikale skal vekk, mens en sosialdemokratisk dans i politikkens sentrum skal fram? Sentrale SV-ere ymter frampå til Klassekampen at Agenda-tanken vil vise forskjell på rødgrønne og helgrønne partier. Tenk også Solhjells utspill mot De Grønne.

Mulighet for gulrødt?

KrF-leder Knut Arild Hareide viste også Civita ryggen her forleden, grunnet uenighet i bistand- og klimapolitikk. Det snakkes om at KrF og Venstre har mer til felles med de rødgrønne enn med Frp og Siv Jensens disipler. Kan Agenda bli stedet der solidariske og utadvendte KrF- og Venstre-folk kan føle seg bekvemme med å mingles med ditto Ap- og SV-ere? Kan Agenda bli et alternativ til Civita, som KrF-ere og Venstre-folk inntil nå har hatt som sitt nærmeste eneste intellektuelle vannhull i samkvem med de blåblå?

Muligens. Men for at venstresida i norsk politikk skal utdanke høyresida, må man nok igjen ta til seg ordene fra Fugelli: «Dyrk middelmådigheten.» Det er i den også elitistiske tanker kommer fram. Eller for å sitere Arbeiderpartiets parole «alle skal med» fritt, så er det «nok til alle». Alle skal få til noe, og nesten alle skal få nå dit de vil.

Tenketanker er jo ellers et «amerikansk fenomen» – og tradisjonelt sterkest for høyresida. Er det ikke litt ironisk at norsk venstreside skal være avhengig av noe slikt? For der ligger også dobbelironien: De amerikanske tenketankene, som var et høyreprosjekt, begynte gjennom dem også å forstå venstresidens grunnverdier: fellesskapet, det å lytte til både arbeidere og fagfolk – i alle leire. Man lærte seg å forstå middelmådigheten.

Torgersen-klassiker

Aslak Sira Myhre har rett i mye. Det må bygges, og det må jobbes. Men det må først og fremst bygges en velferd som gjør at folk har lyst til å delta i samarbeidet. Det er ikke til å se bort i fra at vi har for mange under fattigdomsgrensa i verdens rikeste land. I en velferdsstat skal folk få lov å tenke selv, men dele det de tenker med andre. Og så kan man jo tolke Trond Viggo Torgersens klassiske «Tenke sjæl»-sang fritt:

«Du vekker ‘æ sjæl og kjenner æ helt aleine. Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl. Skaffe ‘ræ lønn – aleine. Lage ‘ræ mat – aleine. For nå må du finne ut hvem du er.»

Dette er nok en erkjennede tyngdekraft som gjelder også for tenketanker sponset av LO og Bergen-milliardærer. Tenk det.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 08.11.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL