Leder: Syrisk syreangrep

Stormaktspillet med varsleren Edward Snowden kan få tragiske følger for syriske barn.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Svaret. Det måtte komme. USAs svar på Russlands, altså Vladmir Putins, innvilgelse av et ettårig asylopphold til den amerikanske varsleren om global nettovervåking, Edward Snowden (30).

Tirsdag svarte USA-president Barack H. Obama ved å avlyse et planlagt toppmøte i Moskva i september. Til det kunne man si så mangt. Som at det var trist at ikke flere land enn de latinamerikanske sto opp for Snowden, den tidligere ansatte i National Security Agency (NSA), som avslørte en overvåking som ikke bare knapt tåler dagens lys. Overvåkingen av vår telefon- og netttrafikk er så omfattende at den også synes å ramme vår felles sikkerhet.

For hvis man overvåker alt, skjønner man til slutt ingenting. Det handler også for etterforskere om å prioritere. Og hvis demokratiske samfunn bruker offentlige midler på å overvåke andre demokratiske samfunns interne klimamøter, for å stille bedre i ymse forhandlinger, brukes ressursene neppe riktig. Man overvåker ikke sine venner. Da er man ikke lenger venner, men noe helt annet.

Derfor burde også et land som Norge stått tydeligere opp for Snowden. For det som nå skjer, er at den brutale Putin får tidenes PR-suksess: Herskeren som gir den forfulgte varsleren en trygg havn, en asylinnvilgelse til den unge mannen på flukt fra den globale supermakten, som med brutale og tvilsomme metoder rettsforfølger både australske Julian Assange og sin egen Irak-soldat Bradley Manning.

Komikerlansering

Ironisk nok forklarte og lanserte Obama sin Putin-nekt på tv-kanalen NBCs «The Tonight Show» med komikeren Jay Leno.

Men denne saken er ingen spøk. Snarere er Snowden-saken blodig alvor. Også med tanke på de uforutsette konsekvensene varslersaken nå kan for andre pågående konflikter. For ved å avslå å møte Putin i Moskva i september, bremser Obama også mulighetene for en mer snarlig løsning på den blodige Syria-borgerkrigen. Over 100.000 mennesker er nå døde i konflikten, som i neste måned har pågått i to og et halv år.

Satelittbilder analysert av Amnesty International, i samarbeid med American Association for the Advancement of Science (AAAS), viste denne uka en brutal ødeleggelse i Aleppo, Syrias største by. Aftenposten poengterer at bildene dokumenterer hundrevis av ødelagte bygninger og at mer enn tusen veisperringer er utplassert i Aleppo. Ødeleggelsene har rammet alt fra private hjem til industrianlegg og religiøse og kommersielle bygninger. Bildene viser at de rammede områdene først og fremst er styrt av opprørere mot Bashar Al-Assads regime.

Vår tids Vietnam

Den siste uka har det i The New York Times også kommet tydeligere fram hvorfor Putin-regimet kan ha en ekstra interesse av å bekjempe Assad-regimets fiender. For flere av disse krigerne skal komme fra det jihadistiske Al-Qaida-miljøet med tsjetsjensk bakgrunn. Og i Kaukasus har Putin selv bygget sitt ry, rykte og ettermæle ved en brutal krigføring.

Slik henger de ulike krigene sammen: Krigere fra Putins kriger dukker fort opp igjen som krigere i Assads krig. Slik blir vi alle kringsatt av krigere i vår tid.

De som rammes mest, er vel å merke sivile barn, kvinner og menn i Syria. Jo lenger Obama og Putin krangler om Snowden, jo lenger vil det kunne gå før den syriske krigen dempes.

Dessverre kan Syria ende opp som vår tids Vietnam-krig: Stormaktene har offisielt «kald krig» seg imellom, mens det i praksis er glohet krig mellom deres stedfortredende partnere. Og midten befinner uskyldige sivile seg. Denne gangen kastes det ikke napalm i Vietnam, men syre i Syria.■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 09.08.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL