Leder: Svekket Storting

Norge har fått et parlament som ikke representerer innbyggerne. Det svekker Stortingets legitimitet.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

NY TIDS LEDER: De fleste etterdønningene etter stortingsvalget har lagt seg nå, halvannen uke etter 14. september.

De siste utjevningsmandatene skal være fordelt. Vel å merke etter påfallende mye rot, også denne uka, om hvilken politiker, hvilket fylke og hvilket parti som skal møte fram til 2013. Tirsdag dukket plutselig 793 forsvunnede stemmer opp fra Trones valgkrets i Sandnes. De ble funnet etter omtelling. Valgdemokratiet var dog ikke så dårlig stelt likevel. 80.000 nytelte stemmer gjør at valgdeltagelsen blir omtrent 77 prosent, ikke drøye 73 prosent som først antatt.

Kort sagt: Man skal være glad Norge ikke står overfor sterkere krefter som ønsker å påvirke valget. Da ville slappe rutiner og en demokrati-tatt-for-gitt-stemning kunne gjøre det mulig å jukse seg til en valgseier, som sett i andre land. I forrige utgave av Ny Tid påpekte inviterte østeuropeiske valgobservatører at det burde være en selvfølge at stemmeurnene forsegles, noe som ikke er påbudt i Norge nå. Observatørerene påpeker også at funksjonærene må pålegges å krysse av velgerne med kulepenn, ikke med blyant og viskelær, for å unngå mulighet for å stemme flere ganger.

Dette er råd som nå umiddelbart bør følges opp. Slik man heldigvis fulgte opp rådene fra 2007, da de utenlandske valgekspertene påpekte at man i Norge ikke var pålagt å legitimere seg når man stemmer. Årsaken til at demokratiet likevel fungerer, ligger ikke i gode regler, men i det at folk flest ikke ser seg tjent med å utnytte systemsvakhetene.

Demokrati er ikke noe man arver, men noe man må kjempe for å bevare, hver dag.

For det kan fort gå galt. Kommunevalget i Oslo i 2003 ble avgjort med bare noen få hundre stemmers overvekt til fordel for det borgerlige byrådet, med paralleller til Bush-Gore-dramaet i Florida i 2000. Byrådsleder Erling Lae, som gikk av onsdag, ledet da et Høyre-Frp-byråd som i teorien var nær ved å tape makten dersom alle forkastede stemmer hadde gått til venstresiden. Når vi i tillegg tar med at også dagens norske regjering, i likhet med George W. Bush I-regjeringen, ikke har fått makten på grunn av flest stemmer, men grunnet flest strategisk vunnede mandater fra de ulike statene/fylkene, ser vi at det er liten grunn til hovmod på det norske demokratiets vegne.

Bak Rwanda og Sør-Afrika

Et større problem ved det 154. storting som trer sammen torsdag 1. oktober, ligger likevel i representasjonen. Riktignok øker prosentandelen kvinner nå fra 38 til 39 prosent, men dette er likevel lite i global sammenheng.

Rwanda topper med 56 prosent kvinner i parlamentet. Sverige er nummer to med 46 prosent. Og i mai inntok Sør-Afrika tredjeplassen ved å øke kvinneandelen fra 34 til 45 prosent. Norge er nå omtrent på nivå med et annet land som det er naturlig å sammenligne seg med: Mosambik.

En av årsakene til den svake norske kvinnemakten, ligger i fremadstormende Fremskrittspartiets vekst. Partiet har kun 22 prosent kvinner på Stortinget, mot Senterpartiets 64 prosent. Verst er det likevel for det egentlig feministiske partiet SV, som så vidt slår Frp med 27 prosent innvalgte kvinner.

Bedre blir det ikke når vi ser på det etniske mangfoldet på Stortinget, for det er knapt eksisterende. Hadia Tajik (Ap) kom så vidt inn som den eneste med utenlandsk foreldrebakgrunn blant de 169 innvalgte til det blendahvite tinget. Dette er riktignok en økning fra null. Men det er et demokratisk problem at parlamentet i så liten grad speiler befolkningen: Omtrent 10 prosent av befolkningen har nå annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Bedre blir det ikke av at Stoltenberg III-regjeringen nå mister Tajik. Dermed må Stoltenberg ta nye grep for å sikre noen med nødvendig Obama-bakgrunn, noe som blir stadig viktigere utover i det mangfoldige århundre vi nå er gått inn i.

Samfunnsviteren Lubna Jaffery Fjell (Ap) har de siste årene vært politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Det virker naturlig dersom den godt kvalifiserte Fjell nå rykker opp og får en statssekretærpost. Slikt kan i det minste gi regjeringen økt troverdighet. ■

---
DEL