LEDER: Stans statsvåpnene

Korrupsjon. Det burde ikke lenger komme som noen overraskelse at norske statseide selskaper bedriver korrupsjon.

Dette fikk vi igjen bevist tirsdag 25. februar, da det ble kjent at Økokrim har siktet Kongsberg Gruppen for korrupsjon i forbindelse med leveranser av utstyr til Romania i hele perioden 1999-2008. Verdien på de totale avtalene med Romania er på nærmere 1,5 milliarder kroner. Dette skjedde samme dag som våpenmeldinga ble behandlet på Stortinget.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Det er ikke mer enn et par uker siden at et annet sentralt statsselskap innrømmet korrupsjon, nemlig Yara. Nå gjelder det altså Kongsberggruppen, som leverer høyteknologisk utstyr til olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart. Konsernet hadde i 2013 en omsetning på 16,3 milliarder kroner, har virksomhet i 25 land og har mer enn 7500 ansatte.

Kongsberg Defence Systems, som inngikk avtalene i Romania som selskapet nå er siktet for, hadde i 2012 en omsetning på 4,6 milliarder kroner. Selskapet er siktet for tre bestemmelser om korrupsjon i straffeloven, nemlig paragraf 276 a og b, samt paragraf 48 a, opplyser Aftenposten.

Staten er største aksjonær i Kongsberggruppen, med 50 prosent, mens det statlige Folketrygdfondet er tredje største eier med 6,4 prosent. Det betyr at næringsminister Monica Mæland (H) i praksis er selskapets generalforsamling. De nye korrupsjonsanklagene rammer slik ikke bare Kongsberggruppen, men også regjeringen og den norske stat. Den norske stats troverdighet svekkes betydelig når man igjen og igjen ser slike korrupsjonssaker, som nå har rammet både Statoil, Yara og Kongsberggruppen.

Det er ikke tilfeldig at disse sakene kommer nå. Det er det siste tiårets press om å øke ressursutvinningen i utlandet, og dermed samarbeide med mer eller mindre korrupte regimer, som har gitt grobunnen for korrupsjonsmentaliteten.

Et mer grunnleggende spørsmål er hvorvidt den norske stat burde være involvert i våpenproduksjon og våpensalg. Og et nærliggende svar burde her være nei. I det minste dersom man har et etisk siktemål med den demokratiske stat man tross alt har her til lands.

Det er også etiske ulemper ved å privatisere statsvåpenfabrikkene. Men privat våpeneksport kan man uansett regulere gjennom UD, som firmaene må rapportere til ved eksport. Korrupsjonssakene kan være en ny anledning for den norske stat å kvitte seg med noe av det mest dødelige og umoralske ved vårt samfunnssystem.

Slik det er i dag, går norske borgeres skattepenger til milliardinvesteringer i brutale våpensystemer, som Penguin-rakettene. Og tilbake får nordmenn også barnetrygd og pensjon, finansiert av de enorme inntektene fra våpensalget til USA og andre krigførende land.

Det er på tide å ta den vanskelige debatten. Hvor lenge skal vi holde oss med statlige våpenprodusenter som bidrar til at barn i krigssoner blir drept?

D.H.

---
DEL