Leder: Solidaritet med Spania

75 år etter Den spanske borgerkrigen trengs det ny solidaritet med Spania. Spanskesyken er ikke spansk, bare smittsom.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Solidaritet. «Ingen retur – til Francos diktatur! Ingen retur – til Francos diktatur!»

Slik ble det ropt, noe lavmælt, utenfor den spanske ambassaden i Halvdan Svartes gate på Frogner i Oslo onsdag denne uka. Franco-ropene er overdrevne, på grensen til det historieløse – med tanke på det brutale Franco-regimet som vant fram etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939), da tusener av nordmenn vervet seg til kamp mot fascismen.

Men dagens økonomiske utfordringer er alvorlige nok, uten å måtte ty til diktatorrop. I solidaritet med spanjoler, grekere, portugisere og italienere ble det den 14. november demonstrert over hele Europa. Også i Norge har et tjuetalls solidaritetsaktivister møtt opp denne onsdagen. Med pressedekning fra både TV 2 og NRK overleverer Attac-leder Benedicte Pryneid Hansen sine solidaritetsmeldinger til ambassadens representanter.

Blant annet leverer hun krav om at den utstrakte politivolden må ta slutt. Ambassadens representanter går inn i varmen bak ambassadeveggene, mens demonstrantene tar 31-bussen til EUs representasjonskontor i Klingenberggata. Politiet dirigerer trafikken, de er også ved EU-kontoret, der det møter opp en håndfull flere demonstranter. Attac Norge, Norges Sosiale Forum, Nei til EU, Ungdom mot EU, Rødt, Rød Ungdom og Motmakt var medarrangører. Norsk Grafisk Forbund er også tilstede med sin røde fane.

Til tross for et visst medarrangørmangfold, er det et påtagelig lavt oppmøte. Den norske energien og entusiasmen for å støtte en krisetruet verdensdel, og dets befolkning, virker så å si ikke-eksisterende utover de vante demonstrantarrangører. Hva skyldes den manglende engasjementet? Muligens dårlig planlegging eller kort varsel. Kan hende var uttrykket for lite radikalt for noen, for mye radikalitet for andre. Kanskje er Europa for traust å bry seg om, muligens er krisen for ufattbar til at det har gått inn over oss.

Ungdom uten arbeid

Men arbeidsledigheten i Spania er nå oppe i 25 prosent. I Portugal er den på 16 prosent og økende. Ungdomsledigheten i Portugal har økt fra 30 til 39 prosent på ett år. I Spania er halvparten av unge uten arbeid. I Hellas ble det onsdag klart at økonomien er i fritt fall – på ett år har den krympet med sju prosent.

Det er derfor nødvendig at noen i Norge spiller solidaritetsrollen også for våre med-europeiske venner, som er i ferd med å miste arbeid, hus og pensjon i en av de største krisene Europa har vært vitne til på mange tiår.

Kontrasten i Norge er stor i forhold til protestene i Spania, Hellas, Italia og Portugal. Eller resten av EU. «Dagen for handling og solidaritet» ble arrangert over hele Europa 14. november, men i Norge var det som om det hele skjedde med et skuldertrekk.

Løsningene

Man burde ikke trenge påminninger om at sør-europeernes krise i dag kan medføre våre egne kriser i morgen. For vi vet at vi selv har vårt medansvar i deres kriser, blant annet ved at Oljefondet trekker ut sine investeringer i sør-europeiske land.

Vi kan gjøre mer. Både ved å legge forholdene til rette for arbeidssøkende sør-europeere i Norge, eller som ved å handle mer bærekraftig og solidarisk i nordmenns nærmeste ferieland, altså Spania. Slik nordmenn fikk hjelp under krigen, eller under den norske utvandringstiden på 1800-tallet, slik trenger også våre naboer hjelp i dag. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 16.11.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL