Leder: Snubletrådhelvete

De rødgrønne har visstnok lagt ut snubletråder for den nye regjeringen. Kanskje like greit. Hva er problemet med å se verden nedenfra?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Regjeringsskiftet. Det blir nok siste gang på lenge det siteres dikt av Hans Børli eller andre poeter i den årlige finanstalen – slik avtroppende statsråd Sigbjørn Johnsen (Ap) så lyrisk avsluttet sitt virke mandag 14. oktober.

For 16. oktober ble det endelig avklart fra kongen i statsråd at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen blir landets nye finansminister. Det nærmeste vi kommer diktning neste år, blir vel hvis Frps finansminister har referanser til det liberalistiske forbildet Ayn Rand i sin finanstale.

La det først være sagt at det er flere spennende valg i den nye Solberg-regjeringen. Selv om vi ikke vil gå så langt som tidligere miljø- og utviklingsminister, og SV-leder 1987-1997, Erik Solheim – som skålte i champagne over tidligere miljøvernminister Børge Brende (H) som ny utenriksminister – er det flere positive enkeltutvelgelser:

Aftenpostens dr. philos-utdannede kulturredaktør Knut Olav Åmås som statssekretær for kulturminister Thorhild Widvey (H), som også overtar såkalte «kirkesaker», gir i seg selv et betydelig utdanningsmessig løft ikke bare til denne regjeringen, men også et intellektuelt løft til det politiske Norge.

Når så også Laila Bokhari – statsviter, forfatter, terrorekspert, 22. juli-kommisjonsmedlem og tidligere forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) – kommer inn som en av statsminister Erna Solbergs håndfull av statssekretærer, settes internasjonal kompetanse i høysetet. Både Åmås og Bokhari burde kunne stagge de meste populistiske utspill og ønsker fra det som kommer til å bli en markeringssulten gjeng av Frp-ere i regjerings- og stortingskorridorene.

En modererende effekt vil nok den eneste krigsflyktningen i regjeringen ha: Astrid Nøklebye-Heiberg (77) måtte som 6-åring rømme Norge til fots med sin far, på flukt fra nazi-regimet. De fikk i 1942 opphold i Sverige, hvor Nøklebye Heiberg fikk sin første skolegang i Småland. Når så også den dyktige og internasjonale lederen Dilek Ayhan kommer inn som statssekretær for næringsminister Monica Mæland (H), og FpU-leder Himanshu Gulati blir statssekretær for justisminister Anders Anundsen (Frp), blir det i det minste mangfold i Solberg-regjeringen.

Syria-krisen

Det mest fargerike mangfoldet står likevel den vandrende kanonen på dekk, Bård Hoksrud (Frp), for når han blir statssekretær for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Mer diskutabelt er det at Statoils informasjonssjef Bård Glad Pedersen – statssekretær (H) i Forsvarsdepartementet i 2004-05 og så seniorrådgiver i PR-byrået Burston-Marsteller – nå vender tilbake som statssekretær for utenriksminister Brende. Om ikke annet bekrefter dette, når det ikke gis karantene for slike karrierehopp, samrøret mellom Statoil, PR-arbeid og norsk utenrikspolitikk.

Det er like fullt realpolitikken, ikke enkeltpersoners idealistiske mål, som må legge til grunn for vurderingen også av den nye regjeringen. Og det gir ikke gode vibrasjoner når Frps nestleder Ketil Solvik-Olsen kaller det en «snubletråd» når den rødgrønne regjeringen åpner opp for beskjedne ett tusen flyktninger fra Syria. Krigsflyktninger som Nøklebye-Heiberg er snubletråder, Solvik-Olsen?

I tilfelle har de rødgrønne i åtte år jobbet til nærmest perfeksjon når det gjelder å skape snubletråder innen barnehagepolitikken, kun for å ødelegge den perfekte kjernefamilien bestående av hjemmeværende mor og heterofile unger. Full barnehagedekning og homoeventyr i småbarnas matpauser har skapt ideelle snubletråder for den stakkars regjeringen som nå kommer og ønsker det beste for seg og sine.

Heldigvis har vi nå fått en barne-, likestilling og inkluderingsminister, Solveig Horne (Frp), som mener vi må «tørre å ta debatten» om homofili. Dette to år etter at hun uttalte at sosialistisk tvangsideologi og den styringsglade statsråd Audun Lysbakken ødela for familienes valgfrihet. Pappapermer, barnehagedekning og homofile ekteskap er snubletråder lagt ut av marxister slik at reversering blir umulig uten folkedemonstrasjoner.

Med sosialistisk tvangsideologi har de rødgrønne funnet opp en klimapolitikk som tvinger folket til å kjøre i «dødsfeller», fordi de ikke har råd til ordentlig bil. For alle har ikke råd til SUV-en til den nye landbruksministeren Sylvi Listhaug (Frp) fra Oslo, den urbane provokasjonen mot landets bønder og distriktsglade. Er det noe alle vet, så er det at klimakampen er noe de rødgrønne har benyttet seg av for å tjene penger på avgifter og skatter, skal vi tro Listhaugs uttalelser for knappe to år siden.

Snubleriet

Også Jernbanesatsingen har vært en effektiv «snubletråd» for den nye regjeringens samferdselspolitikk, der jernbaneoverganger er bevisst lagt i veien for veien, kun for å skape kaos for folket når de kjører rundt i bilene sine. Heldigvis blir det nå en stopp for dette.

Sylvi og de andre SUV-eierne kan glede seg over mindre avgifter og skatter.

Den lave arbeidsløsheten under de rødgrønne er ikke en av de viktigste snubletrådene, men likevel. Slagordet «Det skal lønne seg å jobbe», blir nå vanskelig for den nye regjeringa, i og med at de rødgrønne i samarbeid med LO («Landsorganisasjonen for snubletråder for de borgerlige») allerede sørget for at arbeiderne tjente godt. Kun for at det skulle bli vanskelig å gjennomføre god arbeidspolitikk for de blå åtte år senere.

Menneskekjennerne

Og sist, men ikke minst. De 1000 flyktningene fra Syria som de rødgrønne vedtok å gi oppholdstillatelse, var den slueste snubletråden. Mens Libanon har gitt 700.000 syriske flyktninger opphold, og Sverige 15.000 forrige år, valgte de rødgrønne en litt mer moderat snubletråd her hjemme.

Situasjonen i Syria og andre plasser er nok overdrevet av de rødgrønne for å pøse ut 1 prosent av BNP til bistand. Det gir tross alt den nye regjeringen litt mindre penger å rutte med. Heldigvis har vi nå fått en finansminister som absolutt tar økonomi og skatter, avgifter og bompenger på alvor.

På seg selv kjenner man andre. Så får vi se om det framover skal handle om mennesker, eller om usynlige fantomsnubletråder på veien mot et blåere Norge. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 18.10.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL