LEDER: Sluttsumspillet


Kalde tider. De siste ukene har Den kalde krigen kastet sine skygger over både politikk, krig og mentalitet i Europa.

Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.
Email: dag@sgoki.org
Publisert: 2014-05-09

Inntil onsdag kunne det virke som som om Russland og dets lakeier i Ukraina, de ekstreme pro-russerne, var på i full gang med sine planer for å destabilisere og ta over havnebyene Mariupol i øst og Odessa i vest. Drapene på de drøye 40 pro-russerne i en fagforeningsbygning i Odessa kunne brukes for å nøre opp under nye aksjoner: Som invasjoner eller «sikkerhetsoppdrag» av anonyme, grønne menn med geværer.

Slik ville Vladimir Putin i praksis kunne sikre seg hele Svartehavskysten sør for Ukraina. Kiev-regjeringen ville nærmest bli innelåst, med havtilgang på Putins nåde. Veien fra Odessa til Tiraspol, hovedstaden i Moldovias utbryterrepublikk Transnistria, er kort. Bare drøye fem-seks mil. Med kontroll over Krimhalvøya og Odessa ville de russisktalende utbryterne i Transnistria være sikret forsyningslinjer. Og Putins drømmer fra april om «Nye Russland», med putinsk kontroll fra Moskva gjennom Ukrainas kyst og hele veien til Moldova, kunne bli virkeliggjort.

Så onsdag kom en ny vending: Putin sa i møte med OSSE-representanter at han ville trekke tilbake hærstyrkene fra grensa til Ukraina. Samt at han ville utsette 11. mai-avstemningen om økt regionalt selvstyre i Øst-Ukraina. Samt at han kunne «godkjenne» et presidentvalg i Ukraina 25. mai.

Er så Den kalde krigen allerede over? Har tøværet slått til for fullt, før isen fikk feste seg?

Det er nok en forhastet konklusjon, trass i at separatistene i Øst-Ukraina sier de ble forvirret og ikke visste hva de skulle tro og mene etter Putin-beskjeden. For de siste ukers politikk er ikke tilfeldig, men del av av en mer langvarig tendens innen strategisk plan og politikk. Kina, som verdens største kjøpkraftøkonomi, virker nok for Putin mer attraktiv som samarbeidspartner enn USA, som er et synkende skip.

Abonnement kr 195/kvartal

Allerede fredag 9. mai kan de nasjonale følelser spilles høyt igjen: Da feires nemlig «Seiersdagen», dagen (Moskva-tid) da Nazi-Tyskland kapitulerte overfor Sovjetunionen. Det blir nok en spesiell feiring i Ukraina. Alt kan og vil bli brukt mot ukrainere på den ene eller andre side.

I denne avisa har vi prøvd å følges avisas linje om å søke et «tredje standpunkt» eller en «tredje vei» også i denne konflikten: Vi har altså både kritisert Putins maktsyke og økende maktønsker og samtidig kunne kritisert Barack Obamas begrensede evne til å de-eskalere konflikter.

Denne linjen liker ikke så mange: Doktor Bjørn …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?