LEDER: Se til Sverige, Solberg!

Flyktninger. Mens Erna Solberg (H) og den blåblå regjeringen sier nei til 123 syke syriske flyktninger fordi de blir for dyre, gjør Sverige og statsminister Fredrik Reinfeldt i søsterpartiet Moderata samlingspartiet det motsatte.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

På glimrende vis setter Aftenposten – historisk og ennå vanligvis blant Høyres beste venner – denne uka flyktningpolitikken til de konservative naboregjeringene opp mot hverandre. De blåblå blir banket blågule av sine konservative søster i klassen flyktninghumanitet.

«Skal vi ta imot personer som har store funksjonshemninger, krever det stor grad av tilrettelegging i form av boliger og annet. Det er krevende for norske kommuner», svarer Solberg på spørsmål om de hvorfor ikke det oljerike og trygge Norge kan ta i mot 123 syke syrere på flukt fra kryssilden mellom Den islamske staten (IS) og diktator Bashar al-Assad.

«Jeg ber det svenske folket om å ha tålmodighet og åpne sine hjerter for de utsatte», sa Fredrik Reinfeldt da han varslet om økte flyktningstrømmer. Han viste spesielt til Syria, som Sverige har tatt imot over 20.000 asylsøkere fra. Alle syriske flyktninger som kommer til Sverige får permanent oppholdstillatelse under Reinfeldts styring. Han framstår forbilledlig solidarisk – som et forbilde ikke bare for svensker flest, men også for norske politikere flest. For hvilken norsk statsråd har sagt og gjort noe så tydelig og bra? Hva sa Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre da de hadde sjansen i fjor?

Fra Syria alene er det nå snart 3 millioner registrerte flyktninger, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. 1,1 millioner av disse er i Libanon. Regner man med de beregnede 400.000 uregistrert flyktninger i samme land, vil det si at 35 prosent av Libanons befolkning nå er flyktninger – i tillegg kommer internt fordrevne. Libanesere har allerede gjort Reinfeldts ord om til handling, de har både hatt tålmodighet og åpnet sine hjerter og dører.

Muligens er Sverige og Libanon fattigere enn Norge i BNP (brutto nasjonalprodukt) per innbygger. Men disse to landene har langt høyere BSP (brutto solidaritetsprodukt) enn Norge. Her til lands får noen få eventuelt tilbakereisende Syria-farere mer oppmerksomhet enn millionene på flukt.

Kulturforskjell. Men flyktninger kommer fra flere land. Fra Afghanistan, Eritrea, Sør-Sudan og Mali. Og nå senest fra IS sine herjinger i Irak. I tillegg kan vi ta med de over 20.000 flyktninger druknet i Middelhavet de siste 20 årene. I et desperat forsøk på å finne trygghet og et bedre liv.

Dagens globale flyktningsituasjon er den verste siden andre verdenskrig. Det krever enormt mye fra alle gode krefter i verdenssamfunnet, fra toppledere til gode naboer. Det har den svenske statsministeren forstått – dessverre ikke Erna Solberg.

Men det er ikke bare politikerne på toppen som skiller Norge fra Sverige i synet på flere flyktninger. Aftenposten spør blant annet kommentator i Svenska Dagbladet, Göran Eriksson, om hvorfor det er slik forskjell på dette feltet. Han svarer følgende:

«Det finnes ulike politiske kulturer i de to landene. I Sverige er det stort sett politisk enighet om at en skal ha en sjenerøs flyktningpolitikk. Debattklimaet er annerledes enn i Norge og Danmark».

Den norsk-svenske politikeren Cecilie Tenfjord-Toftby forklarer Reinfeldt og Sveriges tydelige humanisme slik: «Svensk antirasisme er basert på 1970-tallets solidaritetsbevegelse, Kirkens klare standpunkt og Olof Palmes sterke avtrykk, blant annet. Men svært viktig er også statsminister Fredrik Reinfeldts sterke personlige engasjement»

To av tre svensker mener man bør ta imot flere eller like mange flyktninger som i dag, «med tanke på de kriger og uroligheter som pågår akkurat nå». Ifølge SSB er det kun sju (7) prosent nordmenn som mener at «det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge»

Ny Tid tilhører disse sju prosentene. Om det er kommunenes kapasitet det står på, slik Solberg hevder, er dette kanskje et av de få gode argumenter for omfattende kommunesammenslåing. Her er vår utfordring, Solberg: Vi støtter deg i en tvangssammenslåing av la oss si ti småkommuner, noe som jo skal gi «enorme» innsparinger, mot at du tar imot de 123 syke Syria-flyktningene som FN ønsker.

Olaf Palme var aldri Norges statsminister, og antirasismen har ikke stått sterkt i Norge, slik som i Sverige. Men på 90-tallet gikk det likevel nesten sport i å bruke benevnelsen «humanitær stormakt», med vekslende gode begrunnelser, om landet Norge. Et uttrykk Reinfeldt nå brukte om Sverige i sin flyktningtale denne uka.

Etter Solbergs «nei» til det 123 syriske flyktningene ble august 2014 tidspunktet hvor utrykket «humanitær stormakt» ble begravet for godt for Norge sin del. Spørsmålet er om det noen gang kan bli gravd opp igjen.

Vilje. I april intervjuet vi her i Ny Tid den franske forfatteren Lauren Gaudé, som skrev boka «Eldorado» – utgitt av Bazar Forlag i samarbeid med Flyktninghjelpen. Boka handler om migrerende mennesker på reise gjennom verden. Gaudés forfattergjerning bunner i et sinne og en frustrasjon over en verden som ikke gjør noe for å hjelpe mennesker på flukt. Det er verdt å minne om hans engasjement, til inspirasjon for Solberg og andre som tenker komfortabelt på kommunepolitikk framfor flyktninghumanisme:

«Jeg var sint. Som i dag hørte vi om disse tragiske historiene så å si hver eneste dag. I tv, radio, aviser ble subjektet i historien alltid beskrevet med de samme ordene. Du hører aldri ord som «modighet», «vilje» eller «skjønnhet» bli brukt om migrasjon».

Men fra konservative svenske politikere kan man høre antydninger til slike ord, for ikke å si handlinger. Du bør ikke bare se til Sverige, Solberg. Du bør lytte også.

T.T.N.

Leder i Ny Tid nr 28, 25-28. august 2014.

---
DEL