Leder: Revolusjonsåret 2011

Ni måneder etter at den demokratiske revolusjon startet på bakken i Tunisia, kan en enda større vitenskapelig revolusjon ha inntruffet under bakken i Italia. Tok Einstein feil?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Omveltning. I dag, 14. oktober, er det på dagen ni måneder siden Den arabiske våren startet sin grønne spiring i Tunisia.

14. januar satte den tunisiske eneherskeren Ben Ali seg på flyet, på flukt fra folkets sinne. Ben Ali fløy til «diktatorenes gamlehjem», altså Riyadh i Saudi-Arabia. Resten er historie: I Egypt og Libya er tyrannen fjernet fra makten. I Syria og Jemen synes de på samme vei.

Men det har også vært andre omkalfatringer så langt i 2011. Plutselige endringer som gjør at verden ser ganske annerledes ut nå enn for ett år siden:

Euroen og dollaren som så truet at Kinas nye økonomiske verdensorden (NØV) allerede er her. Hellas og Italia som er på konkursens rand. Obama som finner og dreper Osama, men som sliter med holde liv og håp i sine egne. Utøya-massemorderen som snudde opp-ned på det skandinaviske fiendebildet. Eller kunngjøringen fra Jaglands Nobelkomité sist fredag – som medfører at en islamist, en av dem som noen omtaler som «nazister», er invitert til Oslo for å få Nobels fredspris.

Men en vel så stor omveltning som den over bakken, kan ha skjedd rett under bakken. Det ble klart 22. september, da forskere ved CERN (Den europeiske organisasjonen for kjerneforskning) i Geneve i Sveits la ut sine forskningsfunn på nettsiden ArXiv. Intet mindre enn 160 forskere fra 11 land hadde da i seks måneder sjekket og dobbeltsjekket dette mysteriet som deres superdatamaskiner viste:

Nemlig at de hadde klart å sende noen mini-partikler, kalt nøytrinoer, fra Geneve til Gran Sasso i Italia «i ganske stor hastighet». Eller for å være mer presis: Forskerne ved OPERA (Oscillation Project with Emulsion tRacking Apparatus) påviste at nøytrinoene deres fór av gårde raskere enn lysets hastighet!

Elementærpartiklene kom nemlig fram 60 nanosekunder tidligere enn lyset, på den drøye 730 kilometer lange distansen.

Og dét er ikke til å tro. For det skal ikke være mulig!

Einsteins formel

Intet kan reise raskere enn lyset, altså raskere enn 299.792 kilometer i sekundet! Dette har vært en vedtatt sannhet i naturvitenskapen helt siden en patentsekretær i nettopp Sveits, kalt Albert Einstein (1879-1955), lanserte sin spesielle relativitetsteori i 1905.

Einsteins utregninger, mest kjent oppsummert i formelen E=mc2, tilsier at lyset beveger seg i en konstant hastighet (E= energi, m= masse, c= lysets hastighet). Og en partikkel som beveger seg opp mot lysets hastighet, vil da bli uendelig tung.

Altså kan intet kan bevege seg raskere enn lyset. Punktum. Finale. Dette har vært fysikkens hellige gral i over 100 år. Dersom CERN-forsøket bekreftes, kan det utgjøre den største revolusjon i fysikken siden Isaac Newtons publisering av universets generelle gravitasjonslov, 5. juli 1687.

For å si det med Charles Krauthammer i The Washington Post siste uke: «Dette vil ikke bare kaste om på all fysikk. Også astronomi og kosmologi baserer utregninger i universet på basis av lyshastigheten som den kosmiske grensen. Også deres fundament vil ristes nå. Dette kan ikke skje… Vi vil trenge en ny fysikk. En ny kosmologi. En ny forståelse av fortid og framtid.»

Så ikke rart at forsøket vekker anstøt. For mange forskere vil tiår med utdanning og forskning være nærmest bortkastet, eller i det minste vil det synes utilstrekkelig. Enorme mange forsøk må gjøres på nytt, dersom det påvises at noe faktisk kan reise raskere enn lyset. I de internasjonale populærmediene spekuleres det nå i om tidsreiser da kan bli mulig likevel.

CERN-forskerne har nå invitert resten av verden til å gjøre de samme forsøkene på nytt, for kvalitetssikring. Noe forskningsbasert svar kan vi ikke forvente før tidligst i 2012. Men Lawrence M. Krauss, leder ved «Opphavsprosjektet» ved Arizona State University, hadde en kronikk i Los Angeles Times 4. oktober – der han argumenterer for at forsøksresultatet skyldes en «systemfeil». En annen innvending er at klokkene ikke er stilt riktig, med tanke på tidsforskjellen mellom Geneve og Gran Sasso (en kritikk tilbakevist 13.10.11 på ArXiv, red. anm.)

Raskere enn lyset

Og dette vil de fleste håpe er riktig. Altså at CERN har gjort noe feil. For vi er opplært til å tro at lyset er det raskeste i universet.

Men det er lett gjort å glemme at detektorene til Chicago-forskere allerede i 2006 mente å påvise at nøytrinoene – som går gjennom marg, bein og alt fysisk materiale, og som selv har en noe uklar fysisk tyngde – fløy 1,00005 ganger fortere enn lysets hastighet.

Og som den prisbelønte vitenskapsforfatteren Joel Achenbach påpeker i The Washington Post – så må ikke nødvendigvis Einsteins teorier nå oppgis, selv om noe skulle bevege seg hurtigere enn lyset. Det var jo ikke slik at Newtons lover måtte forkastes selv om Einstein påviste at de tradisjonelle gravitasjonslovene hadde sine begrensninger. Snarere bygger Einstein på Newton, slik muligens CERN-forskerne nå må bygge på Einstein, for å forklare de universer som muligens ligger utenfor den spesielle og generelle relativitetsteori.

Eller for å forlenge Achenbachs argumentasjonsrekke: Når lyset, som både har partikkel- og bølgeegenskaper, bruker omtrent 8 minutter og 18 sekunder fra Sola og til Jorda, så bør det være mulig å tenke seg at «noe» kunne klare det enda raskere. Dette burde dog ikke i seg selv bety at tidsreiser er mulig. Ei heller at man kommer «fram til et sted før man har forlatt det» – slik enkelte skeptikere eller begeistrede tilhengere vil ha det til.

Sannhet som skigard

Einsteins formler kan uansett fortsatt gjelde, stort sett alltid – men muligens ikke for alle partikler, alle steder, til alle tider. Einstein var genial, javel, men han var nok ikke Gud. Han tok feil på andre felter. Og det er intet i veien for at noen kan komme til å stå på Einsteins skuldre også når det gjelder høye hastigheter i universet.

CERN-resultatet trenger ikke bety noe mer enn at nøytrinoer kan bevege seg raskere enn lyset, komma. Men at dette uansett da kan betegnes som en vitenskapelig og intellektuell revolusjon, bør det være liten tvil om.

Dette kan bli beviset på at ingen vedtatt sannhet er stort mer varig enn en skigard.

Og tilfeldigvis kom funnet i det politiske revolusjonsåret 2011. Noen ganger kan hendelser over og under bakken faktisk bli delvis synkroniserte.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 14.10.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL