Leder: Overvåkingens janusansikt

Nå er det blitt kjent at nordmenn overvåkes av USA . Men det er greit å støtte terrorister, bare du hjelper de riktige terrorgruppene.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

LEDER I NY TID 05.11.2010: Overvåket. Onsdag kveld ble det via TV 2 kjent at USA siden våren 2000 skal ha bygd opp etterretningsgruppen Surveillance Detection Unit (SDU) i Norge.

Målet skal ha vært å drive systematisk overvåking av nordmenn. Hovedkvarteret var i den såkalte Handelsbygningen, like ved den amerikanske ambassaden. Ifølge TV 2s kilder består gruppen av et sted mellom 15 og 20 personer. Disse skal ha jobbet på skift og drevet overvåking 24 timer i døgnet. Flere av gruppens medlemmer har tidligere jobbet i norsk politi.

I tillegg skal personer som er blitt oppfattet som «mistenkelige» ha blitt registrert og fotografert. Rapportene er så blitt levert ambassadens sikkerhetsoffiser, der materialet er analysert og lagt inn i en database ved navn SIMAS (Security Incident Management Analysis System).

Flere hundre nordmenn skal ha sitt navn i denne basen. Registrering kan være ensbetydende med at de blir nektet innreise til USA.

Dessverre bør ikke dette være overraskende. Det er ikke bare Arne Treholt og andre mistenkelige som en gang under Den kalde krigen ble ulovlig overvåket. Det skjer nå, i dag. Her, i Norge anno 2010.

Svake bevis

Og omfanget av diskutabel overvåking er nok enda mer omfattende enn hva bare USAs sikkerhetstjeneste står for. Blant annet de som blir overvåket av Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

Noen av dem kan det virke naturlig og riktig å overvåke, også i en rettsstat. Slik som overvåking av de som planlegger terrorangrep. PSTs overvåkingsinstruks, godkjent av Justisdepartementet i desember 2007, gir da også vide fullmakter. Men selv i de mest «opplagte saker», slik det hele kan framstå i medienes første politibaserte gjengivelser, kan det rakne.

Den siste uka har det kommet fram at PST nå må legge fram enda mer informasjon, også kalt bevis, for å få de tre «Al-Qaida-tilknyttede» dømt i Oslo tingrett. Fram til nå er det lite som knytter dem til samme terrorplan, skriver Aftenposten.

Mandag ble to av de siktede, Mikael Davud (39) og Shawan Sadek Saeed Bujak (37), varetektsfengslet i fire nye uker. Men i kjennelsen påpeker tingretten at det så langt ikke er avdekket noe som understøtter at de har inngått et terrorforbund, skriver Aftenposten.

Til tross for massiv overvåking, skal politiets viktigste bevis være tilståelsen til Bujak, som har sagt at han og Davud planla terrorangrep mot den danske avisen Jyllands-Posten. Davud benekter dette og hevder at det var den kinesiske ambassaden i Oslo som var målet.

Og da står vi der igjen. Påstand om påstand. Til tross for massiv overvåking. Men så lever vi da også i terrorens tid, hvor alle er like, men hvor noen er likere enn andre. Eller: Hvor vi alle er ulike, men hvor noen er mer ulike enn folk flest.

For det er forskjeller mellom de ulike terrororganisasjonene i norsk rettspleie for tiden. For noen terrorister er tydeligvis bedre å støtte enn andre i Norge. Den 27. oktober ble det klart at aktor i Oslo tingrett legger ned påstand om tre års fengsel i saken mot en 40 år gammel norsksomalier som er tiltalt for terrorfinansiering. Igjen er PST inne i bildet. PST mener mannen har overført penger til den islamistiske opprørsgruppen Al-Shabaab i Somalia.

Akkurat det siste må på ingen måte forsvares. Al-Shabaabs filosofi er ikke noe oppegående somalisk-norske burde støtte. Men problemet er bare at Norge i lang tid har «skrytt» av ikke å operere med liste over hvilke organisasjoner det er forbudt å støtte. Slikt er det bare USA og EU driver med, må vite. Og derav blir det vanskelig for å vite hva som er ulovlig å støtte av ikke-fredsorienterte grupper i utlandet, det være seg baskiske ETA eller irske IRA.

Tamiltigrenes lov

Det eneste man kan være sikker på i terrorens tid, er at det er de islam-tilknyttede terroristene som PST følger mest nøye med på. For i mange år har det i Norge pågått aktiv og åpen pengeinnsamling av millionbeløp til de voldsforherligende i Tamiltigrene (LTTE) på Sri Lanka. Den 19. oktober uttalte Sri Lankas statsminister D. M. Jayaratnes at opprørsledere forsøker å blåse nytt liv i geriljaen gjennom sin aktivitet i Norge.

For her til lands har LTTE fått fritt spillerom i en årrekke, til tross for at både India, Australia og 30 andre land verden over har hatt den på sine terrorlister. Men ikke Norge. Til tross for, eller kanskje på grunn av, at Tamiltigrene har hatt et så sterkt fotfeste her. Da Ny Tid i 2006 tok opp LTTE-sympatisørenes harde knebling av andre tamiler i Norge, var det liten oppmerksomhet rundt problemet hos norske myndigheter. Mentaliteten synes å ha vært: LTTE er jo ikke muslimske terrorister, de skal jo «bare» angripe «sine egne», ikke norske interesser.

Men Tamiltigrene var faktisk de som først begynte med selvmordsbombere, på 1980-tallet, og slik ble en inspirasjon for Al-Qaidas påfølgende terrormetode. Dette varte helt fram til den symbolske datoen 17. mai i fjor, da den brutale LTTE-lederen Velupillai Prabhakaran ble drept. Han var sentral i en krig som krevde 30.000 mennneskeliv.

I sum synes vi i Norge å ha et system der det er fritt fram å støtte selv de verste terrorister, bare de ikke kan mistenkes for å ha en truende religion. Mens andre overvåkes døgnet rundt, enten av USAs eller Norges «venner», for noe man ikke vet er ulovlig i Norge, før politiet står på døra.

Likhet for loven er det vel knapt. Men mange føler vel seg tryggere slik. Så lenge det varer.

---
DEL