Leder: Nytt fra østfronten

Den siste ukas Refsdal-dekning har vist at vi trenger å høre fra «den andre siden».

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: dag@nytid.no, www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Leder i Ny Tid 27.11.09:

Det har vært, hva skal man si, interessant å følge nyhetsdekningen i Norge av den såkalte Refsdal-saken.

Det gjelder altså omtalen av den norske frilansjournalisten og dokumentarfilmskaperen Pål Refsdal (46), som ble holdt fanget av Taliban i Kunar-provinsen i det østlige Afghanistan fra 5. til 11. november.

La det først være sagt at det er et viktig prosjekt Refsdal har hatt for oppdragsgiveren Novemberfilm. Norsk Filminstitutt ga i februar et tilskudd til produksjonsselskapet og dets prosjekt «Den andre siden»: Refsdals dokumentarfilm skulle handle om dagens Afghanistan, med den åtte år lange terrorkrigen som bakteppe.

Meningen var å følge tre afghanere «fra et perspektiv som ikke er vist i vestlig media tidligere. Filmen har til hensikt å vise et bedre og mer nyansert bilde av det afghanske samfunn. Indirekte er denne filmen viktig også på grunn av Norges rolle i Afghanistan,» uttalte dokumentarfilmkonsulent Maria Fuglevaag Warsinski tidligere i år.

Problemet er altså ikke at Refsdal gjør noe så uvanlig som å snakke med dem denne krigen faktisk angår, altså afghanere. Nei. Problemet ligger i tilfelle heller i alle de som ikke gjør dette, men som isteden bare bruker andre- og tredjehåndskilder i Norge, med svært begrenset språk- og kulturkunnskap, for å finne ut hva som skjer tusenvis av kilometer borte.

Derfor er Refsdals prosjekt så viktig. Derfor må ikke denne kidnappingshistorien føre til at færre filmskapere, akademikere, forfattere, aktivister eller journalister prøver å gi et mer helhetlig bilde av denne krigen.

En av grunnlærdommene i verdensklassikeren Kunsten å krige, skrevet av den kinesiske militærstrategen Sun Tzu (544-496 før vår tidsregning), var som følger: Kjenn din fiende.

Eller mer utfyllende: «Hvis du verken kjenner deg selv eller din fiende, vil du alltid sette deg selv i fare.»

Og det er akkurat dette det handler om. Man trenger ikke frykte viten om hva Taliban-tilhengere måtte tenke og mene, slik Utenriksdepartementet tydeligvis gjør når de i denne ukas utgave kritiserer Ny Tid for å snakke med for mange «kokker» og kilder i Afghanistan. Slik kunnskap er helt alfa og omega dersom UD eller andre allierte skal gjøre seg håp om at man bidrar positivt til vår tids nye østfront i årene framover.

De best egnede

Ny Tid har også i Refsdal-saken brakt nye og annerledes opplysninger til norsk offentlighet, noe som også kommer fram i denne ukas utgave. Våre profesjonelle journalister i Afghanistan har førstehåndskunnskap om hva som skjer i landet. De kan språket, skjønner de kulturelle kodene, kan fortolke uttalelsene og kontekstualisere påstandene på en langt bedre måte enn hva de fleste norske mediefolk kan.

Like fullt er det symptomatisk hvordan våre afghanske journalister blitt møtt med en helt annen skepsis her hjemme. Det var som med arabiske journalister under Gaza-krigen: Man stolte i Norge generelt mer på engasjerte hvite leger, eller på israelere, enn på profesjonelle, prisbelønte arabiske reportere. Derfor ser vi innen mediene en helt annen skepsis til Ny Tids artikler når det står et «utenlandsk navn», enn hvis det står et norsk navn på saken.

Dette i kontrast til hvordan The New York Times og andre rapporterer: De bruker både arabiske og afghanske journalister, siden de er på jakt etter de beste reporterne til enhver tid.

I tilfellet Refsdal ser vi likevel en ny trend. Ikke bare har Ny Tids Ahmad Khans eksklusive avsløringer fra Kabul skapt hovedoppslag i to av landets største og viktigste dagsaviser. Også andre afghanske kilder har fått lov til å komme til orde.

Det er å håpe at denne praksisen kan bre seg til å gjelde også andre saker enn «bare» de som omhandler en kidnappet norsk journalist.

Det pågår faktisk en krig i Afghanistan, som Norge er svært med på, på niende året. Det bør da være et mål ikke bare ukritisk å gjengi påstander fra norske krigsmyndigheter og militære.

I det minste vil Ny Tid fortsatt forsøke å gi nye perspektiver hvordan verden henger sammen. Det handler om å gi innblikk, også til den andre siden. ■

debatt@nytid.no

---
DEL