LEDER: Ny mulighet

Valget. I skrivende stund er det ikke avklart hvem som blir Natos nye generalsekretær. Men det skulle ikke forundre at det blir Arbeiderpartiet leder, Jens Stoltenberg – som inntil i høst også var statsminister her til lands.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

For mye er gjort når Storbritannias statminister David Cameron på spørsmål i Parlamentet onsdag uttaler: «Jeg tror Jens Stoltenberg vil være en utmerket kandidat. Jeg har arbeidet meget nært med ham, og jeg tror det vil være meget bra å ha en slik kandidat som har hatt et så høyt verv i sitt eget land.»

Det er nok begrenset hvor stolt man i Norge bør være av å kunne gå nærmeste direkte fra regjeringsjefstolen til Nato-sjefstolen. Det samme gjorde nåværende generalsekretær, Danmarks Anders Fogh Rasmussen, som går av i høst.

Det er ikke til å undres over at både USA, Tyskland og Storbritannia har valgt seg ut en statsminister fra et lite Nato-land. Disse er lettere å styre. Stoltenberg har lite å stille opp mot Obamas, Merkels eller Camerons ønsker, i den grad en generalsekretær har realpolitisk innflytelse – ut over det rent symbolske.

Norge har da også vært lydigst i Washington-klassen det siste tiåret, etter noe avvik ved Irak-invasjonen i 2003. Den massive deltagelsen i Libya-bombingen i 2011 imponerte de militære. Det gjorde nok også regjeringens innkjøp av USAs JSF-fly, F35. Norsk våpenindustri med Kongsberggruppen er så integrert med Lockheed Martin at det ikke er noe fare for at Norge vil stemme mot noen kriger.

Også norsk industri trenger at det er pågående kriger eller økt våpenkappløp i verden. Ellers ville deler av produksjonen ved Nammo og Kongsberggruppen bli nedlagt, med konsekvenser for arbeidere på Raufoss og i Kongsberg. Det vil ikke politikerne risikere. Derfor har det mindre å si at Norge nå har Høyre og Frp i regjering. Norsk våpen- og krigspolitikk synes å ligge fast, uavhengig av om statsministeren kommer fra Ap eller Høyre.

Når det gjelder Stoltenberg, har nok også hans oppvekst i Beograd som ambassadørbarn på 1960-tallet litt å si overfor Russland – i det minste med tanke på dagens president. Hvorvidt Stoltenbergs innlærte slaviske barnesanger vil tine opp humøret hos de russiske motparter, gjenstår dog å se.

I realiteten har det ikke noe å si om det er en norsk, dansk eller estisk generalsekretær i Nato. Det hjelper mest bare på selvfølelsen hos den det gjelder, samt dennes tilhengere.

Da er det større konsekvenser å spore ved det vakuum Stoltenberg vil etterlate seg i norsk politikk. Jonas Gahr Støre ser ut til å kunne ta over ledervervet i Ap nå. Samtidig åpner det seg nye muligheter, der den fremadstormende rogalendingen Hadia Tajik allerede er folkets favoritt. Hun ligger an til å kunne bli landets statsminister fra senest 2021, gitt at kortene spilles riktig.

Det er like greit for Ap å intensivere statsministerskolen med en gang. Det er framtida som teller.

Dag Herbjørnsrud, redaktør i Ny Tid

Ny Tid 28. mars 2014

---
DEL