Leder: Nei til statlig våpensalg

Det holder ikke med sluttbrukererklæringer. Hovedproblemet med norsk våpenproduksjon er at Norge som stat er med på å tjene på andres død.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Ny Tids nyhetssak forrige uke, om det eksplosive norske våpensalget på 00-tallet, har vakt reaksjoner. Selv NRK Dagsrevyen tok tak i saken og stilte kritiske spørsmål til de ansvarlige. Og dét er et sunnhetstegn med tanke på vårt offentlige ordskifte.

Men det er ikke et sunnhetstegn for den politiske debatt at de grunnleggende spørsmål ved norsk våpenproduksjon stadig vekk blir skjøvet under teppet på Stortinget. Tallene er i seg selv ikke lette å få tak i. Norwatch har gjort en god jobb med hvert år å hente ut eksporttallene fra Statistikkbanken til Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Dette er tall som myndighetene burde ha en plikt til å offentliggjøre langt mer tydelig og forståelig for folk flest. Slik at vi kan få en mer informert debatt om hva vi er med på. Disse våpenprodusentene er nemlig ikke bare noen tilfeldige private aktører. Både Kongsberg Defence & Aerospace og Nordic Ammunition Group (Nammo) har regjeringen som hovedeier. Dette er statlige selskaper, altså folkets selskaper.

Men på den andre siden er det forståelig at partier for folk flest, eller landsorganisasjoner for arbeidere flest, ikke går til frontalangrep på det faktum at byer som Kongsberg og Raufoss livnærer seg på USAs kriger. Det handler jo om arbeidsplasser, norske arbeidsplasser. Om lag 3000 kvinner og menn livnærer seg på dødbringende våpen bare i disse to byene. Og disse arbeidsplassene vil man jo bevare.

På verdenstoppen

Men dette handler også om noe mer: Om liv og død, om etikk og moral – eller rettere sagt om dobbeltmoral. Det synes åpenbart at Norge i realiteten ikke er den fredsnasjon som myndigheter og medier flest liker å framstille det som utad:

Våpeneksporten totalt er sjudoblet på 00-tallet. Eksporten til USA er 21-doblet siden 11. september-angrepene. Når Nammo-sjefen uttaler til NRK-tv på Raufoss at det økte salget ikke henger sammen med det økte forbruket gjennom den økte krigsaktiviteten i Nato, så henger det ikke på greip. Krigene i Irak og Afghanistan har skapt en etterspørsel som gjør norske våpenprodusenter til krigsprofitører. Såpass ærlige må man være.

Det er feigt av våpenprodusentene ikke våge å innrømme sannheten. Så får man heller argumentere for at det er viktig å hjelpe USAs militære der de måtte være. Det er i det minste en ærlig sak.

Ikke nok med at Norge er i verdenstoppen i salg av våpen per innbygger. Våpnene fra Nammo og Kongsberg blir betegnet som de «beste», altså blant de mest dødelige, som tenkes kan. Med tanke på at Norge i fjor solgte dødbringende våpen for rekordhøye 3,1 milliarder kroner, hvorav over halvparten til USAs militære styrker, synes det åpenbart at Norge vel så mye er en krigsnasjon som en fredsnasjon.

Tirsdag denne uka kom det i VG fram at åtte norske forsvarsbedrifter spleiser med staten om en egen diplomatstilling som skal fremme norsk våpeneksport til USA. Ambassaderåden for forsvarssamarbeid i Washington er langt på vei betalt av forsvarsindustrien for å finne eksportmuligheter for denne industrien. Dette viser det uheldige i den statlige våpenrolleinnblandingen.

Dropp statlig våpensalg

Spørsmålet blir så: Hva gjør vi nå? Skal det fortsette slik også i det nye tiåret, i de kommende terrorkrigene som kan strekke seg framover mot 2020? Forhåpentlig ikke.

En start kan være å få til sluttbrukerklæringer, slik at man vet hvor våpnene havner, som Changemaker argumenterer for. Det er en start. Men det endelige målet må være noe mer enn som så. Hovedproblemet ligger i at den norske stat er så aktivt inne i norsk våpensalg. Det undergraver hele landets fredsarbeid dersom dette blir mer kjent i verden.

Løsningen bør derfor være, som en variant av et forslag på Ivar Johansens gode nettside i etterkant av Ny Tids sak, å løsrive staten fra norsk våpenindustri. Privatisér våpensalget. Da kan arbeidsplassene opprettholdes også.

Men la Norge som stat bli nøytral i våpensalg, som den må være i religionsspørsmål. Det hører ingen steder hjemme at «norske skattebetaleres penger» skal brukes til å finansiere nye missilprosjekter til USAs militære styrker. Eller at folks trygd blir betalt av den lukrative inntekten Næringsdepartementet får fra den lugubre Nammo-ammunisjonen, som er blitt brukt i Irak.

Inntil den norske stat er ute av norsk våpenindustri, burde det være en rettighet ikke å måtte betale skatt til våpen som blir brukt i folkerettsstridige kriger. ■

---
DEL