LEDER: Når «terror» truer

Fare. «Jeg skal ikke bruke terrortrusselen som et hovedargument for at norsk politi bør ha generell bevæpning. Men økt trusselnivå i framtida er ett av flere argumenter for generell bevæpning.»

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det sa lederen for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, til Klassekampen 5. august. Det interessante ordet i uttalelsen er begrepet «hovedargument». For rett nok er ikke politiets dramatisk økte terrortrussel fra 24. august til 31. august, den første terrorvarsling til offentligheten på 41 år, et hovedargument for økt politibevæpning, men i praksis ser vi at det blir brukt som det. Vi kjenner disse argumentene og metodene igjen fra USA etter 11. september 2001 – da økt bevæpning, økt overvåking og økt hyppighet av terrorvarsler ble normen for fryktens æra.

Og dermed begynner vi å ane konturene av konsevensene etter det som skjedde 23. juli, da PST-sjefen og justisminister Anders Anundsen første gang møttes for å drøfte den mulige trusselen mot Norge. Vi skriver «mulig» trussel, fordi verken PST eller Justisdepartementet har i ettertid kunnet underbygge om dette var en reell trussel, eller om det snarere var en overreaksjon etter å ha feiltolket materiale, da de dagen etter gikk ut i full offentlighet med «uspesifikk og lite konkret» informasjon om en «mulig terrortrussel».

PST sa i sin melding 24. juli at de «mottok nylig informasjon om at personer med tilknytning til en ekstrem islamistisk gruppe i Syria kan ha til hensikt å gjennomføre en terrorhandling i Norge». I praksis ble terrortrusselen i offentligheten så koblet opp mot datoen 28. juli og den muslimske høytiden Eid. Nå er ikke terrorister spesielt logiske, men selv Syria-farere ville slite med å finne fornuft i å legge et terrorangrep til sin egen religiøse høytid. Da virker det vel så mulig at Anundsen, som den ansvarlige, kan ha overdramatisert informasjon. Eller som PST selv måtte opplyse om etter én uke, 31. juli: «sannsynligheten for at den opprinnelige informasjon er riktig, er redusert» (les: nærmere null).

Og hvis Norge var så truet, hvorfor tro da statsminister Erna Solberg på ferie 28. juli, mens Norge var utsatt for stor fare? Hvorfor overlot hun så landet til finansminister Siv Jensen som ifølge en VG-bisetning skal ha vært hjemme 29. juli for å vente på en rørlegger? Og hvorfor ble da ikke statsministerboligen sikret? Var det bare en trussel for folk flest, ikke for de ansvarlige varslerne?

Som kommentator Aslak Bonde påpekte i Morgenbladet sist uke, er det interessant å merke seg at det var det nyopprettede kontraterrorsenteret, bare noen måneder gammelt, som først varslet om trusselen. Til nå er er det ikke avkreftet at informasjonen er hentet inn fra andre alliertes mer eller mindre legitimerte overvåkingsapparater. EOS-utvalgets varslede gransking vil neppe gå i dybden på slikt.

Det er ikke ofte vi er enige med Frps justispolitikere, men partiets Jan Arild Ellingsen var inne på noe sentralt da han i sin kritikk av egen justisminister 30. juli sa til VG: «To ting er alvorlig her. Det ble både skapt usikkerhet i befolkningen, men også en viss frykt mot en bestemt del av våre innbyggere.»

For hysteriet som fulgte terrorvarselet 24. juli burde vise alvorligheten med å gå ut i utide med slik høynet trusselnivå – noe som både koster millioner og som kan føre til at man roper ulv i utide. «Politiet har rykket ut med to kjøretøy til Russeluft. Politiet er utstyrt med pistoler, maskinpistoler og skjold», lød meldingene fra Alta. Årsaken er at det var rapportert om to karer på tur i Finnmark, det viste seg at de skulle ut og fiske.

På Torp ble det mer traumatisk: En kvinne syntes en medpassasjer så brun, tatovert og muligens «muslimsk» ut at hun varslet piloten. Flyet til Roma snudde på rullebanen, takset tilbake, og fem-seks politimenn – flere bevæpnet – kom inn og tok ut Daniel Pettersen for full terrorsjekk. En mørkhudet jogger på vei til stranda ble også stanset – han så skummel ut. Under Norway Cup ble en 84-åring fulgt av politiet og bedt om ikke å sykle med batteri bakpå el-sykkelen.

Den upresise varslingen av terrortrusselen fikk slik en lang rekke uante og tragikomiske følger. I praksis synes de ikke å ha sikret Norge. Det er som kontrollørene glemmer at ikke bare 22. juli-terroristen, men også Norges mest ettersøkte Al-Qaida-sympatisør ser ut som nordmenn flest. USA har satt Anders Dale fra Nesodden på topp av sin verstingliste, som «global terrorist».

Ikke til å undres over at tidligere operativ sjef i den danske etterretningstjenesten, Hans-Jørgen Bonnichsen, kritiserer Anundsens og PSTs varsling av terrortrusselen. Han mener at regjeringen slik har hjulpet terroristene til å spre frykten. «Man kan jo se at dette allerede har satt Norge i en sjokk- og alarmtilstand,» sa han til Berlingske.

Norge er nok ute av sjokktilstanden nå. Men når politiet nå i ettertid bruker denne episoden for å argumentere for økt bevæpning, tyder det på at alarmtilstanden er blitt Norges nye normaltilstand.

Leder Ny Tid 8. august 2014
Dag Herbjørnsrud, redaktør


---
DEL