Leder: Moms med grums

I «verdens rikeste land» kan man klage over det meste. Også over at man ikke ilegges 8 prosent ekstra moms.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Budsjett. Mandag 8. oktober ble den rødgrønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 lagt fram av finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) & co.

Det er mye man kan ønske seg bedre, selv i et land som flyter over av olje, gass og kravstorhet. Så de mange mishagsytringer forbauser ikke. Det skulle jo vært så meget mer til det meste. Og det er ikke naturlig at den økonomiske krise som skyller inn over det europeiske kontinent, skal få oss til å være glad for at det ikke blir så mye mindre til de fleste.

Av de mer forunderlige skuffelser vi likevel har sett de siste dager, er de som uttaler seg på vegne av de norske medier, altså Mediebedriftenes Landsforening (MBL). For hva skjer når Kulturdepartementet legger fram et forslag om å øke produksjonstilskuddet fra 288 til hele 308 millioner kroner i året, en økning på 20 millioner kroner? Jo, MBLs styreleder Are Stokstad sier i en pressemelding:

«Dette er dypt problematisk for bransjen.»

Hvordan kan man mene det? Jo, blant annet fordi MBL ønsker å kutte momsen på digital mediebruk fra 25 til 8 prosent. Det som imidlertid MBL ikke fronter like tydelig, er at noen der så har funnet ut at de også vil ilegge papiravisene en moms på 8 prosent – med noen uklare tanker om en refusjonsordning.

Men ifølge Kulturdepartementets beregninger vil åtte prosent moms gi papiravisene en ekstrautgift på en halv milliard kroner årlig. For flere små papiraviser, som ikke har ressurser til kjapt å hente inn inntekter så tidlig på digitale plattformer, vil MBL-forslaget kunne bli kroken på døra.

«Viktig journalistikk»

MBL har imidlertid valgt å tale de store avisenes sak, og da er saken klar:

«Det fremlagte forslag til statsbudsjett inneholder ingen momsløsning som kan bidra positivt i bransjens største utfordring: digital brukerbetaling. – Statsbudsjettet betyr dårligere kår for den viktige journalistikken, sier MBLs styreleder Are Stokstad.»

Den viktige journalistikken er tydeligvis ikke å finne på papir, i det minste ikke utenfor storavisene, lenger. Så derfor skriver MBL også:

«Vi trodde regjeringen hadde forstått at det er nødvendig med en fornyelse av pressepolitikken. Derfor oppleves statsbudsjettet svært skuffende, sier Stokstad. MBL har vært tydelig på at pressepolitikken må fornyes med felles og lav momssats, plattformnøytral pressestøtte og fornyet medieeierskapslov. Regjeringen har ikke klart å levere på noen av disse områdene, til tross for at det er to år siden mediestøtteutvalget leverte sin innstilling.»

Akkurat. Men heldigvis har vi et Kulturdepartement som er mer ansvarlige enn at de kaster seg over hasardiøse eksperimenter på kort varsel. Den nye kulturministeren Hadia Tajik (Ap) forkaster, antagelig som sin forgjenger Anniken Huitfeldt, det storavisperspektivet som her fremmes.

«Vi har ikke grunnlag til å tro at en slik modell med full kompensasjon vil få støtte i ESA. Det er heller ingen andre europeiske land som har erfaring med lavmoms på digitale medier,» uttaler Tajik til Kampanje.

Norge ville vel også blitt det eneste landet som på 2010-tallet plutselig innfører en ekstra moms på papiraviser, i en tid hvor disse er mer presset enn noensinne. SVs stortingsgruppe ønsker da også at momsfritaket for papiravisene blir stående, mens de vil ha 8 prosent moms på digitale aviser, melder Journalisten. Heldigvis er det andre enn mediene selv som kan vite papiravisenes eget beste.

Nye krav

Helt overraskende er MBL-forslaget, og deres foreløpige nederlag, ikke. Vi har sett noe lignende fra MBL også på andre fronter. I februar kastet de seg plutselig over en kampanje for å få Mentor Mediers Ukeavisen Ledelse inn som støtteberettiget ukeavis, på bekostning av de tradisjonelle ukeavisene.

MBL krevde så at en håndfull ukeaviser skulle så fjernes fra Kulturrådets portefølje, og isteden overføres Medietilsynet uten kvalitative eller mediemangfoldsmessige hensyn – et brudd på en over 30 år lang ordning i Norge. Det skulle skje plutselig, uten evaluering. Og tildelingen ville MBL at skulle skje etter «mye får mer-prinsippet»:

Jo større inntekt og jo større opplag, jo mer skal nummer 1-ukeavisene få. Og desto mindre til de uavhengige nummer 2-ukeaviser, som Ny Tid, som har minst.

MBL støttet i praksis slik også et initiativ fra Morgenbladet om å kutte ned Ny Tids bevilgning, slik at denne ukeavisa ble nedlagt. Og medienes prosesser rundt slikt foregår i de lukkede rom, uten den åpenhet MBL selv krever av politikere, byråkrater og næringslivstopper. Så mye for likheten mellom liv og lære.

Det er nesten så man tenker: Enten får man ta fra norsk pressen all statsstøtte. Eller så kan noen flere være glad for at politikere og byråkrater tenker hakket lengre og mer prinsipielt enn medieledere på jakt etter korttenkt digitalutbytte på andres bekostning. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 12.10.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL