Leder: Mer enn sirkus

Vi trenger dyrevernere og idealister som våger å ta mer enn de enkleste kampene.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud


Sirkus. «For nøyaktig to år siden vant NOAH på papiret kampen om elefantforbud. Så gikk det politikk i sirkuset.»

Slik heter det i den stort oppslåtte saken på hjemmesidene til den idealistiske organisasjonen «NOAH – for dyrs rettigheter». De idealistiske dyrevernerne kjører nå, til dem å være, en massiv kampanje mot elefanter i sirkus. Hver dag fram til 16. september protesterer de foran sirkus Merano på Tøyen i Oslo. Og fram til 9. september ved sirkus Arnardo på Vannassen i Stavanger. Vi nærmer oss avslutningen på elefantsesongen.

Gjennom de idealistiske protestene blir norske foreldre minnet på problemet ved å lære barn at det er greit å la seg underholde av ville dyr, som gjør kunster de færreste foreldre selv klarer. La sagt at dette er en viktig kamp – ikke minst internasjonalt. Som NOAH-leder Siri Martinsen skriver i sin godt dokumenterte nettartikkel, er det store framskritt i den internasjonale kampen for forbud mot elefanter og ville dyr i sirkus.

I november 2009 ble det klart at indiske myndigheter forbyr elefanter både i sirkus og dyrehager. De omtrent 140 elefantene, fordelt på 26 dyrehager og 16 sirkus, ble overført til reservater umiddelbart. Central Zoo Authority i India uttalte at sirkus og zoo «ikke er den beste plassen for store dyr som trenger stor plass og bevegelsesfrihet».

I 2009 fikk også Bosnia-Hercegovina ny dyrevelferdslov, med overgangstid til 2018. Loven inkluderer forbud mot dyr i sirkus. I 2011 ble Peru det andre landet i Sør-Amerika som forbyr bruken av ville dyr i sirkus, inkludert elefanter. Både i Brasil, Ecuador og Colombia vurderes det samme.

I Norge er man – beklager uttrykket – selvfølgelig ikke like frampå og progressive med tanke på dyrs rettigheter. I begynnelsen av 2012 lovet regjeringen å følge opp med et forbud, men endelig vedtak om overgangstid er ikke fattet, opplyser NOAH.

Løver i Kristiansand

Siri Martinsen viser også til at bare 20 prosent av de nordmenn som besøker sirkus med dyr idag, sier de vil slutte å gå dit dersom dyr, ikke kun elefanter, blir forbudt. På spørsmål om «det viktigste ved sirkus er elefantene», svarer bare 15 prosent at de er enige i dette.

Det burde slik ikke være noe i veien for at vi også i Norge følger i indiske og peruanske fotspor. Men samtidig er det noe underlig snevert ved dagens dyreverneres enorme fokus på et par sirkuselefanter i de drøye fire månedene de er innom landet. For det er tross alt ikke disse dyrene som verken er flest eller nødvendigvis lider mest.

Langt verre er det for eksempel i Norges fremste fornøyelsespark: Dyreparken i Kristiansand. Den holder seg året rundt med både løver, tigre, sjiraffer, sebraer og afrikanske villhunder. Blant andre. De sibirske tigrene kom i 2002, de afrikanske løvene i 2007 – fra en dyrepark i Danmark.

Men hvor er NOAH og dyrevernerne overfor alle disse dyrene, de som ikke på langt nær får den samme menneskelige en-til-en-oppfølgingen som elefanten på Arnardo sirkus? NOAH var på banen da løvene ankom i 2007, men siden har det vært stille. Hvor er løveaksjonene? Det å få slutt på løver og tigre i Kristiansand, eller sjimpansen Julius med etterkommere, med mål om snarest å få dem satt fri – sitter tydeligvis langt inn. Det er tydeligvis lettere å aksjonere mot utenlandske elefantpassere enn mot våre egne naboers arbeidsplasser.

For løvene i Kristiansand har det langt fra så fritt som Thorbjørn Egners imaginære løve i Kardemomme by – snarere er de opprinnelige stolte dyrene et sørgelig syn der de ligger og døser i sine små bur og innhegninger. Eller som den danske forfatteren Karen Blixen sa det i sin tid, som NOAH også viste til for tre år siden:

«Det er forferdelig å sette ville dyr i zoologisk hage, å plassere mennesker mellom dem og deres Gud.»

Symbolaktivisme

Denne pengemaskinen på Sørlandet, og andre som tjener på å vise fram fengslede pattedyr uten naturlig utfoldelsesmuligheter, har tydeligvis for mye makt over sinnene til å bli protestert mot her til lands.

Snarere får Kristiansand dyrepark eget tv-program, der det framstilles som noe fornuftig og naturlig at ville dyr, fra jungelen og savannen i Afrika sør for Sahara, plasseres i innhegninger i Europas omtrent kaldeste land. Løvene og tigrene avles så opp som innesperrede dyr for at norske barn i noen sommermåneder skal gå forbi dem i ti minutter. Rart, men sant.

Dermed ikke sagt at man skal stanse kampen for sirkuselefanters rettigheter. Selvfølgelig ikke. Men det handler om å prioritere. Noen kamper er viktigere enn andre. De mange protestene bør også kunne speile en bevisst prioritering. Det handler om å ikke bare drive populistisk symbolaktivisme, slik heller ikke populistisk symbolpolitikk fører verden så mye lenger framover.

Elefanten i rommet

Forhåpentlig er det en logisk grunn til at regjeringen bruker tid på å lage en lov mot de omtrent to elefanttemmernes deltidsvirksomhet her til lands. Vi trenger mer en helhetlig dyrevernspolitikk, ikke en som er stykkevis og delt.

Muligens ansvarlige politikere snart ser det større bildet, at de også klarer å stille langt større krav til de største dyreplagerne her til lands. For vi har ennå en emosjonell distriktspolitikk der ikke bare ulv, hval, sel og pelsdyr lider og slaktes unødig under vårt norske godhetsregime. Vi har også en kjøttindustri som ikke ligner grisen: Millioner av dyr som ales opp og slaktes på til tider bestialsk vis, noe som gjør at det usunne kostholdet øker i takt med kjøttindustriens inntjening.

Den store elefanten i rommet er nok ikke nødvendigvis elefanten i Arnardo-teltet. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 07.09.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL