Leder: Mennesket blant oss


Det var ikke helgenglorien som gjorde Nelson Rolihlala Mandela (1918-2013) stor, men hans menneskelighet. Det er fort gjort å glemme alle Mandelas svakheter.

Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.
Email: dag@sgoki.org
Publisert: 2013-12-13

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Minnestund. Etter tirsdagens storslagne minneseremoni i Johannesburg, ble Nelson Mandelas kiste kjørt gjennom Pretorias gater onsdag.

Fram til fredag 13. desember vil man i Sør-Afrika få anledning til å ta et siste farvel med det 20. århundrets siste store lederemne: For Mandela står i tradisjonen fra Mahatma Gandhi og Martin Luther King jr., som Barack Obama påpekte i sin minnetale tirsdag.

Gandhi, King og Mandela er da også forbundet gjennom nettopp kampen mot diskriminering, mot sosial urettferdighet og for menneskerettigheter. Deres kamper virker så selvfølgelige i dag at selv deres tidligere motstandere nå må hylle dem.

Abonnement kr 195/kvartal

Med Mandelas død 5. desember er ringen på mange måter sluttet. For det var oppholdet i Sør-Afrika som var spiren også i Gandhis ikkevoldskamp rundt forrige århundreskifte.

Søndag 15. desember blir Mandela begravet i hjemlandsbyen Mvezo, 95 år og fem måneder etter at han ble født der ved østkysten, 18. juli 1918. Mange flott ord er sagt om Mandelas de siste dagene. Og med rette. En ting er at han tilga sine overgripere og skapte forsoning etter at hans slapp ut etter 27 år i fangenskap den 11. februar 1990. Og noe annet at han skapte den forsoning i eget land på 1990-tallet og ble det symbolet verden da trengte, ved slutten av det 20. århundre. Vel så imponerende er det at han i 1999 frivillig ga fra seg makten etter én periode som president. Slik statsmannskunst gjør ham til et forbilde for flere, i tradisjonen fra Solon for 2500 år siden.

Samtidig er det viktig å huske på at Mandelas offer ikke var unikt, slik forfatter Guro Sibeko påpeker i ukas utgave av Ny Tid. Det er mange «mandelaer» i Sør-Afrika. Mange som har ofret år av sine liv i fengsel, eller som har gitt sitt eget eller sine barns liv.

Nedlatenheten

En mindre kjent side ved Mandela er nok hans aristokratiske nedlatenhet, som en slags kombinasjon av hans høvdingbakgrunn og hans britiskinspirerte juristbakgrunn. …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?