Leder: Mellom slagene & Støre: Ring Obama!

Ukas moral: Man får ikke banket fornuft inn i innvandringsdebatten med det første.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

dag@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Det har vært en nedslående uke. På flere måter.

Her tenkes det ikke på ukas «snakkis» blant de skravlende klasser i hovedstaden: Dramaet kjent som «Slaget på Litteraturhuset», der en journalist gikk til angrep på den andre.

Episoden, og etterspillet, er i seg selv patetisk, men dette gir også en treffsikker indikasjon på den norske samfunnsdebattens slagside.

Bakgrunnen? Jo, to majoritetsmenn i 30-årene, begge skal selge bøker, skal samtale om «innvandringens utfordringer». Som vanlig er hovedpersonene ikke invitert. Som vanlig samtaler personer med begrenset innsikt i temaene, de har vel knapt har satt sine ben på Tøyen eller levd i norske minoritetsmiljøer.

Og ironisk nok, mens somaliske menn flest kjører taxi eller pakistansknorske menn er hjemme og legger barna, så sitter de to skribentene og skjeller hverandre ut om hvem som vet mest om «disse innvandrerne». De krangler om innvandrervold, men ender selv opp med å havne i slåsskamp.

Journalisten i Morgenbladet, denne avis som anklager nedslåtte somaliere for å være rasister og ber folk om å gå i en bue rundt dem, anklager så den andre ekstreme forfatteren for å være for slem med innvandrerne. Og machoforfatteren svarer med å slå.

Sætre anklager Nore for å være PR-kåt, men skriver så etterpå selv en Dagbladet-kronikk med tittelen «Unnskyld, folkens», der det reklameres for egne ferdigheter. Nå skal de forlikes. Det minner om «ballonggutten» fra Colorado: Et velregissert PR-stunt for egne interesser.

Trøsten er at det finnes bedre forbilder enn de to monokulturelle forfatterne. For hva skjedde da komikeren Shabana Rehman løftet mulla Krekar? Jo, Krekar ble fornærmet, men tok det med fatning, uten slag. Er Rehman sterkere enn Nore? Er Krekar mer intellektuelt redelig enn Sætre?

Episoden er interessant fordi den sier noe om dagens Norge. Igjen utestenges hovedpersonene. Som når Stoltenberg-regjeringen tirsdag utnevnte 20 statsråder og 35 statssekretærer, men uten noen med flerkulturell bakgrunn. Signaleffekten?

Denne blendahvite regjeringen har en Soria Moria 2-plattform som er skremmende ekskluderende. En ting er asylinnstrammingene. Noe annet at de såkalt rødgrønne også skal «innføre et generelt krav om fire års arbeid – og eller utdanning som vilkår for familieetablering».

En ting er at Regjeringen ikke kan skrive norsk, de mener vel «… arbeid og/eller utdanning».

Verre er det at de får støtte av pressen til en slik innføring av systematisk forskjellsbehandling. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen skriver at dette «er positivt» og «bra for dem og bra for integreringen».

Det finnes intet belegg for at et slikt fireårskrav, for å gifte seg, skal ha en slik effekt. Vi trenger protester mot diskriminering, ikke mer servilitet overfor myndighetenes innstramminger. ■

Støre: Ring Obama!

Illusjonenes tid er forbi. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa mandag til VG at «det ikke er aktuelt, nei,» å ta imot Guantánamo-fanger, slik Barack Obama ber om.

Illusjonen om Støre som den utadvendte motkraften til den innadvendte populismen, er nå brutt.

En ting er å si skamløst nei, og slik motarbeide at Obama oppfyller løftet om å stenge leiren innen 22. januar. Verre er det at Støre i flere måneder har unnlatt å være ærlig på regjeringens motstand mot å støtte årets fredsprisvinner. Taushet er gull, spesielt hvis man vil vinne en valgkamp.

Enda verre er Støres argument om at det «stort press på asylinstituttet i Norge», som brukes for å nekte en håndfull uskyldige ut av terrorfengslet. Støre har med rette fått kritikk også av andre.

Avvisningen setter de siste åtte års norske fordømmelse av George W. Bush i et underlig lys.

Bush har gått av og er foraktet i USA, men hans mentalitet lever videre i Norge.

Støre tar ikke Norges moralske medansvar på alvor, slik andre land har gjort. Disse landene har tatt imot 550 fanger fra Cuba-fengslet siden 2002: Albania, Algerie, Afghanistan, Australia, Bangladesh, Bahrain, Belgia, Bermuda, Tsjad, Danmark, Egypt, Frankrike, Iran, Irak, Jordan, Kuwait, Libya, Maldivene, Mauritania, Marokko, Pakistan, Portugal, Russland, Saudi-Arabia, Spania, Sverige, Sudan, Tadsjikistan, Tyrkia, Uganda, England og Jemen.

Støre bør snart bli minst like opptatt av de 220 Guantánamo-fangene som av de to Kongo-fangene. Det er bare én måte å gjøre godt igjen på, Støre: Ta en telefon til Obama og si at Norge tar så mange fanger vi har plass og råd til. Det vil si mer enn en håndfull.

Samtidig kan du vel ta til orde for at Aker Kværners engasjement på Guantánamo blir etterforsket? Kanskje du får gjort begge deler før nobelprisvinneren ankommer Oslo 10. desember?

Da kan vi unngå en pinlig situasjon. Med mottoet «slipp fangene fri, det er høst!», kan Støre sørge for at vi får den fredsæle nobelfesten man trenger i førjulstiden. ■

---
DEL