Leder: Mellom Ari og Snåsa

Både Ari Behn og Snåsamannen burde takkes: De har vist det absurde både med monarkiet og troen på en særegen norsk rasjonalitet.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

De første ukene av 2009 har vært et interessant skue med hensyn til hva som opptar og har opptatt det norske folk..

En ting er nå Gaza, jo visst. Men skal man ta mediedekningen og debattene på alvor, er det to personer som har engasjert nordmenn mer enn Mads Gilbert: Nemlig prinsessens ektefelle Ari Behn, samt en helbredende mirakelmann på 82 år, Joralf Gjerstad – bedre kjent som Snåsamannen. Det er som man skulle tro man levde i 1809 og ikke i 2009.

I løpet av januar omtalte Norges trykte medier forfatteren Ari Behn – etter hans angrep på en tidligere soussjef midt under Gaza-krigen – hele 1463 ganger. I snitt nesten 50 ganger pr dag (sic!). Men så angrep da Behn både Erlend Loe og det som verre var.

Snåsamannen fikk på sin side 1050 presseomtaler i årets første måned. Et av dem var faktisk et oppslag her i Ny Tid 9. januar. Det var tydeligvis et av det første med et kritisk blikk på hvordan Snåsamannen, hans biograf Ingar Sletten Kolloen og våpendrager Cato Schiøtz ukritisk er blitt løftet båret fram som overjordiske sannsigere. Førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal stilte seg undrende til hvordan et slikt mytologisk fenomen har kunnet vokse fram i et såkalt moderne og rasjonelt samfunn, noe som så senere er blitt tatt opp sterkere av andre kritikere.

Kun 17 prosent av Norges befolkning stilte seg før jul kritiske til Gjerstads magiske evner. Om ikke annet viser dette at troen på tro eller overtro ikke fortaper seg i det moderne eller postmoderne samfunn. Tvert imot kan det virke som.

Muligens som reaksjon på det tilsynelatende høyteknologiske nettsamfunnet og rasjonalitetsjaget i dagens offentlige rom, søker enkeltindivider seg til mer mytiske og ikke-vitenskapelige svar på fritiden. Men om ikke annet kan man ikke nå lenger påstå at det norske folk innehar en mer rasjonalitetsbasert fornuft og tenkemåte enn folk i resten av verden. Både voodoo-prester og NRK-indianernes trosoppfatninger befinner seg på et minst like høyt vitenskapelig nivå som helseministerens tro på kolikkhelbreding gjennom telefonrøret.

Om ikke annet burde det nå bli slutt på latterliggjøring av andres tro eller overtro. Stort lengre ned i materien enn troen på Snåsamannens helbredende telefonrøst, slik også Norges fremste skiløper går god for, er det ikke mulig å komme.

Samtidig kan nok også troen på Snåsamannen henge sammen med mer spesifikke utviklingstrekk i det norske samfunnet det siste tiårene. Det ene ligger i angrepene på det vitenskapsorienerte fornuftssyn. Nordmenn er gjennom de siste par tiårs oljerikdom også blitt et Se & Hør-lesende folk som skapt for populistiske partier og lettvinte løsninger. Det mer grunnleggende problemet ligger samtidig i den tradisjon Ari Behn har giftet seg inn i – nemlig den førmoderne statsformen bestående av en allianse av både monarki og påtvunget evangelisk-luthersk kristendom.

Det spesielle er at nordmenn for et århundre siden faktisk i en demokratisk avstemning stemte for en udemokratisk statsform, bestående av nedarvet makt. Det problem plager vårt samfunn den dag i dag. Problemet blir ikke løst før monarkiet er oppløst.

I så måte har Ari Behns merkverdige utspill vært en gavepakke for de som ønsker mer demokrati i Norge. Behn er nå det fremste beviset på at vi trenger en moderne og demokratisk statsform. Måtte han og Snåsamannen fortsette med sine ablegøyer.

---
DEL