Leder: Kulturkamp på ny

En ny aksjon krever å bevare den europeiske kulturen ved å kjempe mot andres kultur. Det er en destruktiv kamp.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

«Aksjon mot USA-dominans. Kulturtopper etterlyser mer europeisk på NRK.»

Slik lød titlene i hovedoppslaget til Aftenpostens kulturseksjon lørdag. Det er ingen hvem som helst som nå har «samlet seg i en aksjonsgruppe for å få bukt med altfor mange am erikanske produksjoner på norsk TV», i første omgang ved å skrive et brev til statskanalen.

En frontfigur er den tidligere Høyre-politikeren og kinosjefen Ingeborg Moræus Hanssen, som tydelig flagger sin forkjærlighet for det franske per se. Initativtager er Rolf Tobiassen, tidligere amanuensis i fransk, sammen med tidligere programredaktør i NRKs barne- og ungdomsavdeling, Ada Haug Grythe.

Av andre som er med på oppropet er blant andre Ketil Bjørnstad, Karin Hellandsjø, Lars Roar Langslet, Sylfest Lomheim, Bendik Rugaas, Eivind Smith og Thorvald Steen.

I seg selv er dette oppropet og denne aksjonsgruppen ikke så interessant. Men konteksten og resultatet på sikt kan bli avgjørende. Det ene ligger i at også den danske parlamentarikeren Mogens Jensen (Socialdemokratene), som også leder Kultur- og utdanningskomiteen i Nordisk Råd, tar til orde for at Norden må bli enige om et samarbeid for å demme opp for USA-dominansen. Jensen har bedt Nordisk Ministerråd og de nordiske regjeringene om å ta grep, skriver Aftenposten.

Det er altså en større kulturkonserverende aksjon som nå er på gang, ikke bare i Skandinavia, men i Europa.

Aksjonen er i praksisen en oppfølger av den langvarige kampen franske politikere og myndigheter har hatt mot «amerikansk kultur». For eksempel forbød franske politikere for snart to tiår siden Steven Spielbergs film Jurassic Park. Filmen skadet visstnok fransk kultur og franskmenn.

I praksis er denne kulturkampen først og fremst har vært et forsvar for «fransk kultur og språk». Som igjen går tilbake til den århundrelange kampen mellom det franske og britiske imperiet fra 1600-tallet av: Hvem kunne best sivilisere verden og omskape den i eget bilde?

Kultursmitte fra Frankrike

Nå ser vi etterdønningene skylle inn over Norge. Men denne særfranske kulturkampen er nå kulturimportert og oversatt til en kamp for norsk, nordisk og/eller europeisk kultur.

Den nye kulturkampen mot «det amerikanske» fikk kjapt støtte fra de kulturkonservative partiene på Stortinget. Onsdag gikk Høyres kulturpolitiske talsmann, Olemic Thommessen, ut i Dagbladet og lanserte ønsket om en ny tv-kanal med «skandinavisk og europeisk film, musikk og kunst – en ikke-amerikanisert sone».

Han har allerede fått med seg Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. For noen kan det kanskje være overraskende at sistnevnte parti støtter noe «anti-amerikansk», med tanke på Frps ellers udelte støtte til Bush-krigene de senere år. Men det er ikke uten grunn at Frp vil ha et alternativ til eksempelvis John Stewarts The Daily Show, noe av det mest radikale, politikerharselerende og maktkritiske som vises på tv for tiden.

Da er det tryggere med eldre, kulturkonservative serier fra Frankrike. For like viktige som det politiske støtten til Nato-landet USA, synes det å være med den kulturelle støtten til de andre «broderfolk» i Europa. Eller som Høyres Thommessen sier det:

«Det er viktig at norsk kultur er forankret i Europa og at denne forankringen styrkes, særlig i ei tid med stor konkurranse om seere og lyttere. Jeg deler Moræus Hanssens ønske om mer tysk og fransk innhold.»

Og her er vi over på et annet interessant poeng. Nemlig hva av verdenskulturen man da krever å få mer tilgang på, som erstatning for det amerikanske. Noen ville kanskje si at det viktigste nå var å koble seg også opp mot arabiske tv-serier og filmer, for å få bedre innblikk i hvordan verden oppleves fra det ståstedet. Tenk hvor frigjørende det ville være hvis norske tv-tittere flest kunne få se hvordan kvinner og menn lever sine liv det være seg i Marokko eller i Libanon. Eller hva med å få se dramaer fra Asia, Afrika eller Latin-Amerika, der over 90 prosent av jordas befolkning bor?

Kulturelt Festung Europa

Men nei. Til tross for at NRK1 viste 239 filmer i fjor, og ingen var fra land utenfor USA og Europa, kjemper nemlig ikke Moræus Hanssen og hennes følgesvenner for å få resten av verden inn i de norske hjem. Deres egenlige motiv kommer fram her:

«NRK kan bidra til å gi oss tilhørighet til Europa,» uttalt Haug Grythe.

Og da er jo målsettingen klar. Et nytt «Festung Europa», bare med kulturelt fortegn. Men da er dette også en målsetting som det er vanskelig for verdensborgere, eller globalt orienterte personer, å støtte.

Det er ikke tvil om at folk flest ville ha godt av å utvide kulturrepertoaret ved å se noe annet enn kun amerikansk film. Norge og Skandinavia er i særklasse avhengig av amerikansk kultur for å overleve. I kulturnasjoner som India, Sør-Korea, Kina, Japan, Nigeria og Brasil har man levende og sterke filmtradisjoner, hvor man ikke føler seg truet av Hollywood som her i Norge.

Problemet ligger derfor ikke i USA, men i det at man ikke klarer å lage mer intellektuelle og fengende filmer her i Skandinavia, eller i Frankrike for den saks skyld.

En kulturkamp som baserer seg på at man skal kjempe mot andres kultur, er en destruktiv kamp. En kulturkamp som har som underliggende politisk mål å knytte Norge og Europa enda mer sammen, mot resten av verden, ser nok ut til lykkes med de tider vi nå går inn i.

Men en slik seier vil også være et totalt kulturnederlag. ■

---
DEL