Leder: Krigskorsets problem

Er det lurt av regjeringen å begynne å dele ut «krigskors» i 2011? Og det på den dagen man feirer seieren mot Hitlers naziregime?

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

LEDER I NY TID 13.05.2011

Strid. Er det én ting de siste dager krigskorsdebatt kan ha lært oss, så er det at sårede følelser hos maktmenn er av de mindre viktige saker å bry seg om.

I det minste hvis det skulle være sant at «Kongen er lei seg», slik Dagbladet påsto på sin førsteside tirsdag, for ikke å ha fått delt ut en medalje 8. mai. Og ekte krigshelter tåler nok også kun å møte statsministeren når de får et «krigskors med sverd», uten å bli lei seg for ikke å få møte kongen også. De har nok vært gjennom verre strabaser i livet enn dét.

La det først være sagt at det i det minste er gledelig at regjeringen Stoltenberg nå synes å anerkjenne at Norge er i krig i Afghanistan. Det kan jo faktisk fortolkes dithen når én soldat, én kaptein og én oberst, alle sendt til Afghanistan, søndag faktisk fikk «Krigskorset med sverd» på Akershus festning. Da har disse menn kanskje ikke kun vært med på en «fredsbevarende operasjon» eller havnet i «krigslignende tilstander» likevel? For Jens Stoltenberg gir dem jo ikke Fredsbevaringskorset eller Krigsetterligningskorset?

Det beste man slik sett kan si om de siste dagers intense politiske og mediale debatt, er at krigens alvor muligens rykket ett skritt nærmere. Det neste skritt kunne være at Harald & Jens også begynner å bli lei seg for de tap av sivile menneskeliv som Norges krigsdeltagelse medfører – det være seg i Afghanistan eller Libya. Lenger unna ligger nok tanken om å gi en pris til de libyske og afghanske barn som har mistet sine foreldre takket være norske bombe- og krigsmestere.

Angrep er ikke forsvar

En viktigere debatt kunne være hvorvidt tildelingen av Krigskorset i det hele tatt burde finne sted på Norges frigjøringsdag frawikimedia.org nazistene. 8. mai er nå også gjort til «veterandagen».

Det ene er at datovalget er underlig. Istedenfor at 8. mai kun knyttes til forsvaret av eget land, og til minne om et transnasjonalt samarbeid for å knuse Hitler-tyranniet på denne dag i 1945, så skal nå også krigsinnsatsen i Afghanistan og andre land hedres samtidig.

Dette er en betenkelig sammenblanding av ulike kriger, med vidt ulikt utgangspunkt. Hensikten fra Regjeringen er muligens å rettferdiggjøre dagens angrepskriger, og hedre utsendte norske soldater, i andre land. Men i praksis er man slik med på å legitimere høyst diskutable angrep og krigshandlinger i Afghanistan – en krig som det vil ta flere år å få sannheten om, på grunn av norske myndigheters hemmeligholdelseskultur. Og vi risikerer også å ta glansen vekk fra den unike innsatsen 1940-tallets veteraner gjorde mot verdenshistoriens grusomste regime.

Uansett hvor mye propaganda Forsvaret pumper ut om Osama bin Ladens djevelskap, så er det en vesensforskjell mellom angrepskrig og forsvarskrig. Den forskjellen går tapt med dagens sammenblanding. Derfor burde man finne en annen dag enn 8. mai for å hedre Afghanistan-soldater.

Korsproblemet

Noe annet som går tapt med dagens nyordning, er en nøytral betegnelse. «Krigskorset med sverd» ble innstiftet nærmest i hui og hast 23. mai 1941, altså under krigen for nøyaktig 70 år siden. Dette skjedde etter en resolusjon fra den landflyktige kong Haakon.

Det er verdt å merke seg at «Krigsmedaljen» også ble opprettet i 1941. Dette var en medalje for både krigere og sivilbefolkningen. Og 10. desember 2010, på fredsprisutdelingens dag, vedtok kongen i statsråd at også Krigsmedaljen skulle gjeninnføres, ett år etter at det samme ble gjort med Krigskorset. Det presiseres at statuttene endres, slik at tildelingene ikke bare gjelder folkerettslig krig, men også «væpnet konflikt».

I krigen mot Hitlers nazi-regime, som yndet å bruke kristendommen og hakekorset på sin måte, virket «Krigskorset» som en god metafor. Det viste for all verden at Hitler ikke var den rette representant for den europeiske varianten av den kristne religion. Det fantes et bedre kors enn hakekorset.

Mer problematisk er begrepene i dag: For det første kobles krigen nå til korset – og spesielt begrepet «krigskors med sverd», noe som burde være en selvmotsigelse. I 2011 burde begrepene virke fremmed for de fleste, gitt at man ikke kjøper påstander til ekstremister om at norske soldater har gått til «korstog» mot annerledestroende. Man kobler med krigskorset den norske statskirken til krigsdeltagelse. Dét burde være problematisk for de kristne som ikke tror på vold som metode.

Enstemmighetsavgjørelser

Har ikke også kirkens menn og kvinner et ansvar for å gå ut med et klart standpunkt i slike saker? Er alle enige om at dagens gjenoppståtte metaforbruk med krigskorset er helt greit? Eller er kongens og regjeringens gjeninnføring av «krigskorset», i en tid der flere påstår at kristne land systematisk kriger kun mot muslimskdominerte land, et misbruk? Et misbruk av den kristne tro brukes for å skape en religiøs rettferdiggjøring for våpenmakt i kontroversielle kriger?

Og kan ikke slikt på sikt øke mistroen overfor norske soldater, ja, endog sette dem i fare?

Nå vel. Å få svar på slikt er vel for mye forlangt. Fintfølelse overfor annerledestenkende har i det lutherske Norge aldri vært en styrke fra myndighetenes eller statskirkens side.

På sikt blir det vel som med Libya-krigen og andre kollektive enstemmighetsavgjørelser tatt i hui og hast: Først er alle rørende enige, slik at det ikke trengs debatt, spørsmål eller svar. Og så kommer debatten når skadene inntreffer og blir synlige for folk flest.

For krigens alvor har det med å melde seg til slutt. Som så mye annet: Det er mest et spørsmål om tid.

---
DEL