Leder: Ideen som ikke må dø

Klimakrise. Finanskrise. Terrorkrise. Det er mange grunner til at vi trenger å gjenopplive Sigurd Evensmos idé om «en 3. vei».

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Bokhøsten 2009 står ikke uventet i biografienes tegn. Boksesongene har det med å være preget av bøker om de store menn. Enkelte ganger også om de store kvinner.

Første del av Tore Rems Jens Bjørneboe-biografi, Sin egen herre, er allerede behørig omtalt. Den samme vil nok Hans Olav Lahlums kommende Haakon Lie-biografi bli. Likevel synes en tredje livsskildring viktigere og mer relevant for vår tid.

Den åpenbares i biografien over forfatteren, filmkritikeren og samfunnsaktivisten Sigurd Evensmo (1912-1978), som også var den første redaktøren av Orientering, Ny Tids forløper. Onsdag utkom den 650 sider lange biografien, Alene blant de mange, skrevet av Ny Tids tidligere kulturredaktører Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll.

Det er en biografi om en viktig, om enn i dag underkjent mann. Men han hadde om mulig større realpolitisk innflytelse enn Bjørneboe. Evensmo skapte det uavhengige Orientering, ideen om en tredje vei, og la grunnlaget for den påfølgende opprettelsen av partiet SF/SV.

Også som inspirasjon for det 21. århundre bør Evensmo ruve minst like mye som den myteomspunne Bjørneboe.

Likevel har Evensmo har etter sin død blitt glemt, slik det kommer fram i biografien. Og slik forfatteren Magnus Marsdal innrømmet i forrige ukes Ny Tid, da han sa at Evensmo ikke var viktig da han skrev boka Det tredje venstre (2003). Begrepene om «det tredje standpunkt», og ideen om «en tredje vei» innenfor politikken, er det imidlertid Evensmo som står bak. Den æres som æres bør.

Disse 3. vei-begrepene ble fundamentet for grunnleggelsen av Orientering/Ny Tid. Som nettopp startet ved en «opposisjonell holdning både til stormaktenes politikk og til vårt eget lands utvikling de siste årene», som Evensmo skrev i sin første leder.

Den tidligere journalisten i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen, som er medeier av Ny Tid) meldte seg ut av Arbeiderpartiet etter det enstemmige Nato-vedtaket i 1949. Han ville heller søke en tredje vei uavhengig av stormaktene USA og Sovjetunionen. Og mens andre på 60-tallet lot seg lokke vekk fra den tredje vei, ved å flørte med det totalitære tankegodset til Mao eller Sovjetunionen, klarte Evensmo å holde sin maktkritiske sans i behold.

Evensmo var ikke plettfri. Snarere viste han unnfallenhet overfor Stalin og Sovjet på 30-tallet. Og han lukket øynene for overgrepene i Titos Jugoslavia på 50-tallet.

Men Evensmo lærte. Han utmeislet en ideologisk plattform som var udogmatisk: Søkende, men prinsippfast. Kritisk, men konstruktiv. Ikke nei til alt, men også et ja til de «positive forslag». Det er det beste fra denne tradisjonen dagens Ny Tid lar seg inspirere av.

Det interessante nå, i etterkant av biografien, ligger i hvordan hans filosofi kan «omsettes fra en annen tid til vår» – slik sønnen Ivar Evensmo påpeker i denne ukas utgave.

For det er ikke slik at den 3. vei er mindre aktuell nå enn på 50-tallet. Snarere er den mer aktuell enn på lenge:

Det var ikke på 50-tallet, men nå i 2009, at Norge og Nato er i krig, i Afghanistan. Det er nå vi står overfor et stadig mer høyrepopulistisk Norge og Europa, med angrep på asylretten og menneskerettighetene. Det er nå vi står overfor en klimakrise, samt en finans- og kapitalismekrise. Det er nå vi presses til å måtte svare de enkle JA! eller NEI! til EU.

Det er også derfor nå vi trenger større mål. Slik at svaralternativene ikke bare står mellom ja eller nei. Kanskje det er spørsmålene som er feil. Da trengs det en tredje vei ut av uføret. Et alternativ når de mentale tankekart låser seg inne i en nasjonal tvangstrøye.

En tredje vei må ikke forveksles med en aristotelisk, gylden middelvei. Det er ikke kompromisser, sentrumsløsninger eller ufarlige mellomposisjoner som søkes. Nei, da heller de radikale, globalt orienterte tanker som kan utfordre konsensusen, røske opp i vedtatte sannheter. Vi må hele tiden søke en høyere velving over vår tids mest brennende spørsmål.

I mars etterlyste tidligere Orientering-medarbeider John Olav Egeland, nå Dagbladet, vår tids tredje standpunkt. Det er naturlig at Ny Tid framover fortsetter å være arenaen der Evensmos tredje vei søkes utarbeidet, tilpasset vår tid.

Som det het da Evensmos livsprosjekt gikk inn i 1975: «Ideene vil ikke dø.»

---
DEL