Leder: Heroisk arbeid

Noen ganger får vi levende beviser på hvor viktig journalisters vitnesbyrd er.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

(NB! Dette skrevet før informasjon om Al-Hamdans løslatelse 14.04.11 ble gitt.)

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no.

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

LEDER I NY TID 15.04.2011

Fanget. La det først være sagt at vi mediefolk kan virke ekstremt selvopptatte. Det er vel knapt bare legestanden som kan framvise en større selvhøytidelighet, kritikkskepsis og internjustis enn journaliststanden.

Selv når pressens overgrep skal påpekes, sørger mediene for å beholde styringen over de eksterne kritikerne i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Slik er det nå en gang når man bedriver et yrke som i henhold laugets egne fyndord skal holde ytringsfriheten, demokratiet og dermed hele samfunnet vedlike.

Da blir det som med legene, som avgjør folks liv og død, man blir fort noe ufordragelig selvhøytidelig. Både sykepleiere, renholdere, barnehageansansatte og søppeltømmere kan vel å merke med rette innta den samme yrkesstoltheten – forskjellen ligger vel i at ansatte i disse yrkene har vett til ikke å gå rundt og skryte av seg selv hele tiden. Ære være dem for det.

For oss andre er det dog også, forsøksvis objektivt sett, grunn til å framheve de enkelte blant oss i pressen som lever opp til de idealer som majoriteten har nok med å drømme om. En av dem er Anders Sømme Hammer, 34-åringen i Afghanistan som med fare for eget liv rapporterer hjem til norske medier. I fjor utga han boka Drømmekrigen – hvor han vier stor plass til blant blant annet Ny Tid-korrespondent Ahmad Khans avsløringer i 2009 om siviles tap av familiemedlemmer.


Priset av Fritt Ord

Onsdag ble det kjent at Hammer får Fritt Ords Pris for 2011. Han får den «for sin uavhengige og kritiske dekning av Afghanistan-krigen. Han bor i Afghanistan, der han arbeider som frilansjournalist. Ved å reise rundt i landet uten eskorte, tar han en stor personlig risiko, og kommer dermed i nærkontakt med sivile afghanere. Hans kritiske analyser rammer også mediedekningen av krigen».

Det er en velfortjent pristildeling. Også en annen har gjort seg fortjent til heder og ære, nemlig Hammers jevnaldrende Ammar Al-Hamdan, som nylig fylte 34 år i libysk fengsel. Sammen med tre andre Al-Jazeera-journalister ble han tatt til fange vest i Libya 7. mars. Den 19. mars, da krigen startet, gikk Al-Jazeera, og Ny Tid hvor Ammar også har skrevet, ut med informasjon om hans situasjon.

To av hans kolleger – Lofti fra Tunisia og Ahmad fra Mauritania – ble 03.04. og 11.04. løslatt. Men den norske statsborgeren Ammar sitter i skrivende stund, onsdag 13.04., ennå fengslet under Gaddafi. Mandag 11. april var Al-Jazeeras Oslokontor og Ny Tid blant de som holdt en åpen appell for at han skal bli frigitt.

For det er i slike stunder man skjønner hvor viktig arbeid slike som Hammer og Al-Hamdan utøver. De risikerer sine liv for at Norge og resten av verden skal vite hva som skjer. De formidler fortellinger som ellers ville forblitt skjult.

Tilfellet Ammar viser også noe mer. Sammen med kollegaen Samir Shatara, ved Al-Jazeeras Norden-kontor i Norge, har han de siste årene gjort arabiske land godt, ved å formidle alt det positive som rike nord-europeere nyter godt av: Demokrati, fred, vennskap.

Ammar har dratt til Svalbard og fortalt om åpningen av det store frølageret der. Og han har reist til Aurskog for å fortelle arabere om hvordan nordmenn satser på el-biler, ikke bare olje. Og han har intervjuet legene Mads Gilbert og Erik Fosse, heltene fra Gaza, slik at de ble forbilder for en halv verden.

En norgeshelt

Slik har han ikke bare hjulpet arabiske seere – ved å skape gode bilder av nordboere. Nordmenn er nemlig ikke bare et egoistisk, krigførende Nato-land som vil beholde det svarte gull for oss selv. Han har vist at vi er noe mer, noe større, noe bedre enn det vi skulle tro.

Ammar har slik vel så mye gjort Norge godt: Gjennom sin bildelegging av det positive Norge har han muligens gjort mer enn Visit Norway og kongefamilien når det gjelder positiv norgesreklame overfor millioner av millioner av arabisktalende verden over. (Se Ammars Siv Jensen-intervju i Ny Tid her).

For dette fortjener han en pris. Spørsmålet er om den prisen er funnet opp ennå.

Mens vi venter, er det en skjebnens ironi at det er akkurat Al-Hamdan, som i 2009 for Ny Tid skrev om Taliban-fangede Pål Refsdal, som nå er fanget av Gaddafi. Måtte også libyske myndigheter se dette.

Og sette ham fri.


---
DEL