Leder: Grønn giv

Det er andre amerikanske politikere enn Barack Obama som dagens kriserammede Europa kan la seg inspirere av. Som hun som vil ha en ny grønn avtale: Deal!

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud



Ny giv. Det er interessante perspektiver som trekkes fram på ukas Politikk-sider i Ny Tid.

Både Europabevegelsen, Nei til EU og SVs Alf Holmelid åpner for en debatt om hvordan oljerike Norge kan hjelpe et Europa i nød. Franklin D. Roosevelts «New Deal» fra 1930-tallets økonomiske depresjonstider trekkes fram som en modell.

Flere folk i arbeid, og da ikke i betydningen finanskapitalistiske spekulanter som trekker land og folk inn i nye økonomiske kriser.

Før snakket man om «Europas syke mann». Nå er det «Europas syke menn» som bekymrer. For det er blitt mange slik syke menn nå: Hellas, Italia, Spania, Portugal. Og verre kan det bli: Hvis Tyskland nå møter et isfjell, kan det gi dystre assosiasjoner til et økonomisk Titanic-forlis. Og da for mer enn bare euroen og EU.

For dette angår oss alle. 2012-økonomien må ikke gå inn i historien som 1912-skipsfarten. Noen av oss seiler muligens ennå avgårde på 1. klasse, mens vi aner suset av vannet som fosser inn til de greske arbeidere der nede på tredje klasse. Men vi er alle i samme båt nå. Og har vi allerede støtt på det skjebnetruende isfjellet, så er det om å få alle kvinner og menn til pumpene. For er det én ting som er sikkert, så er det at det ikke er livbåter nok til alle. Og det finnes ingen redningsbåt stor nok i sikte. Vi bør tette hullene i skroget mens vi kan. Vi trenger en ny giv.

Roosevelts ord

For nøyaktig 80 år siden sto verden overfor en lignende utfordring som nå. Dengang etter USAs børskrakk i 1929, som nå etter USAs bankkrakk i 2008 og dets etterdønninger. I ebgynnelsen av juli 1932 var det så Demokratenes presidentkandidat Franklin D. Roosevelt uttalte de berømte ord:

«I pledge myself to a new deal for the American people. This is more than a political campaign. It is a call to arms.»

Roosevelt vant etter dette løftet, og disse ord, ikke bare valget den høsten. Han skapte i årene fram til 1938 også millioner av arbeidsplasser i et land som hadde over 25 prosent arbeidsledighet, omtrent som i Spania nå. Han ble gjenvalgt og populær. For, som han påpekte: «Folk ser nå etter råd og etter likere muligheter for å ta del i landets rikdom.»

Roosevelts «New Deal» kan vi i dag oversette og oppdatere til en «Ny Giv». For det er dét vi trenger, en ny giv for vår økonomi og vår kollektive psyke. Vi har en vestlig økonomi ennå preges av de siste tre tiårs Reagan- og Thatcher-ideologiske frislippsøkonomi for spekulanter og toppledere. Roosevelt-filosofien og lignende solidariske tanker har ligget nede for telling for lenge.

Men igjen trår noen fram. Også nå i USA. Også nå i presidentvalgkampen. Men det er verken Barack Obama eller hans hovedutfordrer Mitt Romney som taler med mest troverdighet. Snarere heter presidentkandidaten nå Jill Stein, som 14. juli formelt ble valgt som kandidat for De Grønne i USA – et parti som vel å merke er enda mer solidarisk orientert enn flere av de grønne partier i Europa.

Nomineringen av Stein kom ikke bare på datoen for den revolusjonære Bastille-dagen i Paris i 1789. Dette var også på dagen 80 år etter at Roosevelts «New Deal»-ord gikk sin seiersgang landet rundt.

Den Harvard-utdannede legen Stein har fått med seg Cheri Honkala, som leder «Poor People’s Economic Human Rights Campaign», som visepresidentkandidat. Denne uka prøvde de å hindre at folk mistet hjemmene sine i Philadelphia.

Stein og Honkala stiller da også til valg på det de kaller «Green New Deal». Eller: «En Ny Grønn Giv».

Grønn Giv

Stein og Honkala viser til forskning av professor Phillip Harvey, som viser hvordan Roosevelts «alle mann-i-arbeid»-filosofi nettopp skaper et mer inkluderende og rettferdig samfunn. Stein ønsker en større grønn utbygging av tog, kollektivtransport og samfunnsstrukturer. Samt massiv satsing på økologisk mat og fornybar energi som solceller og vindenergi. Kort sagt: Flere folk i arbeid.

Stein foreslår 30 prosent reduksjon i militærbudsjettet, samt økt skatt på kapitalgevinst, skatteparadiser og luksuseiendommer. Alt dette er relevant også for den norske og de fleste europeiske stater. En ny grønn giv vil forhåpentlig også kunne skape tryggere og mer harmoniske samfunn, der ikke finansspekulantenes og kapitalistenes ego-jag lenger blir de unges fremste idealer.

Vil Stein og Honkala vinne presidentvalget i USA i november? Selvfølgelig ikke. Men er det dét dette handler om? Selvfølgelig ikke. Dette handler om noe langt mer. Det handler om å redde et synkende Europa.

Det handler om millioner av mennesker uten arbeid, om stadig flere unge uten håp. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 10.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL