Leder: Gjeld som gjelder

Noen snakker om å redde verden. Andre gjør noe med det. UD er igang med å redde millioner fra et gjeldshelvete.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Planen. «Norway blazes a trail with audit of developing world debt.»

Slik lød tittelen i britiske The Guardian tirsdag 20. august. Og resten av artikkelen i avisa, i likhet med andre internasjonale medier, er som en ren hyllest til Norge. Eller rettere sagt: Sterk ros til utviklingsminister Heikki Holmås (SV) og hans lansering 15. august av verdens første revisjon av gjeldskrav til såkalte utviklingsland.

Formålet har vært sikre at Norge skjøtter sitt ansvar som långiver til fattigere land. Resultatet vil mest sannsynlig, ifølge rapportene, bli at flere land følger etter. I praksis vil det bety at millioner av mennesker i verdens mest folkerike land kan slippe å belastes for unødige og urettferdige lån.

For det er ikke slik at dagens verden er basert på «u-hjelp» fra «i-land».

For mens rike land gir 141 milliarder dollar i bistand til utviklingsland, betaler disse fattigere landene tilbake utrolige 464 milliarder dollar hvert år som avdrag på lån. Altså 3,5 ganger så mye går til i-land som til u-land!

Verden av i dag består da også på grunn av «i-hjelpen» som «u-land» gir til de rike – både i form av låneavdrag og av underprisede varer og arbeidstjenester.

Utviklingslands statsgjeld er en grunnleggende årsake til fattigdom i dagens verden. Rapporten fra det anerkjente byrået Deloitte, på oppdrag fra Utenriksdepartementet, viser det samme. Den gikk gjennom 34 gjeldskontrakter med syv land: Egypt, Indonesia, Myanmar, Pakistan, Somalia, Sudan og Zimbabwe.

De fleste av kontraktene er mellom 20 og 30 år gamle. Fordringene har en samlet verdi på nesten én milliard kroner, med forsinkelsesrenter er beløpet nesten fire ganger så stort. Land som Egypt og Pakistan betaler altså på unødige og urettferdige lån, samt svært tvilsomme sett opp mot på dagens standarder.

USA-perspektivet

Norges pionéraktige framleggelse, i tråd med FN-anbefalingene etter konferansen om handel og utvikling i april i fjor (UNCTAD), roses da også i The Guardian:

«Dette er virkelig å gå foran med et godt eksempel, som det første långiverlandet til å gjennomføre en slik gjeldsrevisjon. Dette er et viktig skritt for å konkretisere og teste disse prinsippene.»

Dét uttaler sjefen for USAs antigjeldskampanje Jubilee USA, Eric LeCompte, til IPS. Og Le Compte påpeker: «Selv om Norge er en av verdens bedre långivere, så fant Deloitte at flere av dets tidligere gitte lån ikke vil holde dagens standarder med tanke på ansvarlige lån.»

Slett u-landsgjelda (SLUG) kommer snart med en skyggerapport der de tar for seg prosjekter i Indonesia, Egypt og Myanmar. «Den indonesiske gjelden etter disse prosjektene er klart illigitim og bør slettes,» uttaler Maria Dyveke Styve i SLUG til Bistandsaktuelt.

Presset øker nå på at også andre rike land tar ansvar. Jubilee USA ber G20-landene gjøre som Norge. Mange av gjeldsavtalene ble inngått under usikre økonomiske, politiske og sosiale forhold.

Globalvalget

«Mens mange land får bedre betalingsevne, slik som Brasil, bremser gjeldsbyrden utviklingen i fattige land som sliter med å betjene gamle avtaler med dårlige betingelser. Dette ønsker vi nå å rydde opp i,» uttalte Holmås sist uke.

Norge har slettet nesten sju milliarder kroner i fordringer på utviklingsland siden 2005. Nå oppfordrer ministeren andre rike land om å følge etter. Det vil Ny Tid også. Men enda mer vil vi oppfordre kommende norske regjeringer om det samme. For fattige land har ikke råd til at forrige ukes rapport og initiativ droppes ved et eventuelt regjeringsskifte etter valget 9. september.

Høstens stortingsvalg kan slik sett bli kostbart også for folk flest i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Et riktig godt norsk valg til dem også.■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 23.08.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL