Leder: Fra 10 til 100

Det er fort gjort å telle afghanere feil.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Og så nytt fra utlandet: I helga var det nye tap i Afghanistan. Igjen. Slik lyder telegrammeldingen fra Nato, videresendt av Norsk Telegrambyrå (NTB) – og vi siterer in extensio:

«Over 100 Taliban-opprørere ble drept i kamper mot amerikanske styrker i helgen, opplyser NATO. I kampene ble også åtte amerikanske soldater drept. De harde trefningene fant sted i Nuristan-provinsen øst i Afghanistan lørdag. Det ble først meldt om rundt ti drepte opprørere, men tallet ble oppjustert tirsdag.

– Etter en mer detaljert evaluering av angrepet i Nuristan har vi kommet fram til at fiendtlige styrker mistet mer enn 100 personer under det velkoordinerte forsvaret, heter det i en NATO-uttalelse.»

Det kan sies så mye. Som at 10 drepte er «oppjustert» fra Natos side til 100 drepte. En tidobling. Og en økning på 90 drepte menneskeliv. Bare en «justering» altså. Det er godt vi er med i en militærallianse som er så nøye på detaljene.

Så bra at de også tar seg bryet med å telle to ganger. Ja, her er det jo snakk om en «detaljert evaluering». De er virkelig nøye med detaljene. Kunne de ikke like godt la det være? Tidsspille og ressurssløsing vil nok mange kalle det.

Til gjengjeld var Nuristan-slaget vellykket. I tittelen på den anonyme «Nato-uttalelsen» melder man triumferende om de 100 drepte. Det må vel være rekord dette? Antagelig en mer ærerik militærrekord enn den norske skarpskytteren (vi skrev ikke snikskytter) som drepte en mann på 1440 meters hold. Det er visstnok ny, norsk rekord. Kanskje disse 100 drepte også er ny Afghanistan-rekord?

Og muligens er rekordene enda bedre enn Nato vil innrømme. Kanskje noen av disse 100 drepte har en ektefelle, en far, en mor, en sønn, en datter? Hva om noen av disse nå går til grunne over tapet, kanskje over flere familiemedlemmer? Hva om de tar sitt eget liv. Eller melder seg til selvmordstjeneste i fortvilelse? Ja, da kanskje vi har drept enda flere.

Og hva om ikke alle disse 100 drepte var djevelen selv. Hva om de bare var fattige som tok til våpen mot utenlandske soldater som ennå kjører rundt på deres åkrer, etter åtte års samarbeid med det korrupte Karzai-regimet?

Nåvel. Litt svinn må man jo uansett regne med. De er jo ikke så viktige, afghanerne. Som da Ny Tid intervjuet lokalpolitikeren Tawakul i sommer. Han og politiet anklaget Norge for å ha være medansvarlige for drapet på hans barn og barnebarn.

Det norske Forsvaret brydde seg ikke om å svare. Først da en norsk forsker kritiserte dem, sendte de ut sin regjeringsuttalelse. Regjeringens talsmenn sa at vi bare hadde intervjuet «en afghaner».

Ja, vi hadde vel bare det. Afghanere skal jo uansett sendes tilbake der de kommer fra. Og nå er de 100 færre. Og bedre skal det vel bli. ■

---
DEL