LEDER: Forbrødringens pris

Fred. Vi opplevde i år en potensielt historisk vellykket fredspris, men med et stort «men».

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fredag 10. oktober klokken 11.00 fikk verden vite at Kailash Satyarthi (60) fra India og Malala Yousafzai (17) fra Pakistan var årets vinnere av Nobels Fredspris 2014. De fikk prisen for «deres kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse», slik Nobelkomitéleder Thorbjørn Jagland formulerte det.

Men det er en helt annen grunn til at prisen til at prisen til de to aktivistene, med 43 års aldersforskjell, kan bli av de bedre i ånden til Alfred Nobel – selv om ikke Jagland og norsk presse betoner det. Men først:

Klokka 11.02 sist fredag var allerede de engelske wikipedia-artiklene om de to fredsprisvinnere oppdaterte, av en svensk wikipedianer. Indiske aviser brukte lengre tid på å reagere. Forsiden til The Hindu var i stedet viet den økte grensekonflikten mellom India og Pakistan: «Sterke ord erstatter kryssilden» over demarkasjonslinjen mellom India og Pakistan i de bestridde områdene i Jammu og Kashmir. Da hadde skyting foregått over grensen i over en uke.

Begge land skylder på hverandre for uprovosert skyting og slik går dagene i konflikten om den gamle «vasallstaten» Kashmir og Jammu – som britene etterlot som uløst territorium da de forlot sitt gamle koloniområdet i 1947. På grenseovergangen Wagah i Punjab fortsetter den merkelige stengingsseremonien som drar 20.000 besøkende hver dag, men torsdag meldte indiske medier at sikkerheten også ved denne grensen er økt. Kryssilden i Jammu og Kashmir stoppet før Yousafzai og Satyarthi fikk prisen, men den begynte igjen 16. oktober.

Men det er håp. For fredsprisvinner Malala holdt en slående tale i biblioteket i Birmingham 10. oktober, dagen etter toårsdagen for Talibans angrep på henne i 2012. Og det ble en tale som vil gå inn i nobelhistorien som av de bedre klassiker, nettopp fordi hun grep inn i den økte spenningen mellom hennes land Pakistan og medprisvinner Satyarthis India. Malala fortalte i Birmingham at hun nettopp hadde snakket med Satyarthi på telefonen:

«Siden han er fra India og jeg er fra Pakistan vil vi prøve å bygge et sterkt forhold mellom India og Pakistan. Og nå for tiden vet dere at det er spenning på grensen, situasjonen er ikke slik vi ønsker. Vi forventer at India og Pakistan skal ha et godt forhold, og spenningen som øker, er virkelig skuffende og trist, fordi jeg ønsker virkelig at begge landene skal ha dialog, fredssamtaler, de må tenke på framskritt og utvikling istedenfor å krige mot hverandre.»

Invitasjonen. Derfor bestemte de to prisvinnerne i fellesskap for å invitere sine ledere til Oslo i desember:

«Jeg spurte ham om det var mulig for ham å be hans ærede statsminister Narendra Modi om å bli med når vi tar imot fredsprisen i desember, og jeg lovet han at jeg også skulle spørre vår ærede statsminister Nawaz Sharif om han kunne bli med. Og jeg ber herved både Modi og Sharif om å bli med. Jeg tror virkelig på fred. Jeg tror på toleranse og tålmodighet. Og det er veldig viktig for begge landenes framskritt at vi har fred og godt forhold til hverandre.»

Dersom de to prisvinnerne lykkes med sine fremstøt mot sine «ærverdige ledere», er få av de siste tiårs fredspriser bedre blinkskudd sett fra Alfreds Nobels testamente, som sier at prisen skal gis til den eller de «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande».

Videre i testamentet står det også at «det är min uttryckliga vilja att vid prisutdelningen intet afseende fästas vid någon slags nationalitetstillhörighet, sålunda att den värdigaste erhåller priset, antigen han är skandinav eller ej.»

Det at årets pris er den første til Pakistan, og den første til India, dersom man ser bort fra Calcutta-bosatte Moder Teresa som var albaner født i dagens makedonske hovedstad Skopje, kan slik sies å være etter Nobels vilje.

Årets pris krysser både kjønn, religion og alder, men viktigst av alt, så krysser den en av verdens mest fastlåste konfliktlinjer: Demarkasjonslinjen mellom India og Pakistan, Line of Control (LoC), blir kalt «Asias Berlinmur» med god grunn. Det at to land som deler så mye skal skilles av en av verdens best bevoktede og friksjonsfulle grenser, bør snart bli historie. Kanskje kan den indisk-pakistanske prisen og Malalas og Satyarthis innsats i etterkant skape et nytt håp om løsning.

Når likevel Nobelkomiteen velger en så god pris som tar opp i seg mange av vår tids viktigste kamper – barns rett til utdanning, moderne slaveri, barnearbeid, kamp mot religiøs ekstremisme – og i tillegg gir et nok så direkte spark mot norske forbrukere på jakt etter billigst mulige forbruksvarer, som gjør at mye av barnearbeidet i både Asia og Afrika, er det rart at ikke den samme komiteen, og den samme Jagland, også tar med Malalas viktige Nato-kritikk i sin noble begrunnelse.

Slik Hedda Langemyr, Valentina Soto og Alexander Harang i Norges Fredsråd skriver i en kommentar denne uka: «Malala Yousafzais motstand mot bruken av angrepsdroner i krigen mot terror er minst like rele­vant for fredsprisen som hennes engasjement for barns rett til utdanning. Likevel nevnes det ikke i Nobelkomiteens begrunnelse.»

Mot droner. Kanskje de norske eks-politikerne ikke visste at Malala, til og med som gjest hos Barack Obama i Det hvite hus i fjor, tok opp motstanden mot Natos og USAs dronekrig? For også Det hvite hus utelot, ganske sikkert bevisst, å nevne dronekritikken da de kom med sitt referat etter besøket. The Bureau of Investigative Journalism (TBIJ) har påvist at dronekrigen – ledet av fredsprisvinneren fra 2009, Obama – bare i Pakistan har drept nærmere 3000 mennesker. Av disse er 200 barn. Ikke til å undres over at også tidligere cricket-stjerne Imran Khan, som også er populær i Europa, står i fremste rekke med den anonyme bombingen fra oven.

I Pakistan og andre land har for lengst konspirasjonsteoriene mot Malala begynt å svirre. Det at hun så til de grader blir trukket til «Vestens» bryst, er farlige for henne. Nobelkomiteens utelatelse av det sentrale dronepoenget er lite gunstig. Ved å framheve hennes antikrigsbudskap og modige kritikk av makten der hun møter den, det være seg mot Taliban eller Nato, gjør man også fredsprisvinneren rett.

Håpet må være at Jagland under fredsprisutdelingen i Oslo Rådhus 10. desember tar med dette sentrale antikrigspoenget. Nå vet Nobelkomiteen i alle fall om det.

Leder i Ny Tid 17. oktober 2014

---
DEL