Leder: Finanskrisas goder

De siste ukenes økonomiske krise har vist at vi nå har mulighet til å finne ut av våre virkelige verdier.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Den globale verdensøkonomien synes fremdeles å være i fritt fall. I det minste dersom ikke myndighetene griper inn med sine stadig hyppigere redningspakker for å berge stumpene etter boligbobler og turbokapitalisme.

Tirsdag varslet Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling at OECD er på vei inn i en langvarig resesjon, økonomisk tilbakegang. Åtte millioner flere vil bli kastet ut i arbeidsledighet neste år.

OECD regner med at finanskrisen vil presse verdens industriland, som utgjør 60 prosent av verdensøkonomien, inn i den verste resesjonen på over 25 år.

– 21 av de 30 OECD-medlemmene vil gjennomgå en resesjon man ikke har sett maken til siden tidlig på 80-tallet, sa sjeføkonom Klaus Schmidt-Hebbel da han la fram rapporten i Paris tirsdag.

Oljelandet Norge er ikke av de som blir rammet verst. Til det virker den forurensende oljeindustrien for godt. Enn så lenge. Antallet arbeidsledige vil trolig øke til 42 millioner samlet i de 30 landene innen 2010. OECD understreker at prognosene er basert på at den verste finanskrisen er tilbakelagt. Skulle flere uventede omdreininger følge, vil prognosene måtte justeres ytterligere ned. Og det er det absolutt fare for at måtte skje.

I en sådan stund, etter år på år med vekst i verdensøkonomien, er det naturlig at det også melder seg andre tanker enn ønsket om mer gods og gull. Dette må vel å merke ikke forstås dit hen at det er noe ønskelig med økt arbeidsledighet eller fattigdom. Men samtidig er det, som Steinar Lem i Framtiden i våre hender har påpekt, nå vi har mulighet til å tenke gjennom de verdier vårt samfunn er basert på.

«Vi lever på en absurd ide om at alle i verden skal ha mer, at også rike mennesker er avhengig av vekst. Vi danser fortere og fortere rundt en stadig voksende gullkalv, men dette kan ikke fortsette…,» uttalte Lem i forrige måned. I stedet vil han ha et lavere forbruk, og etterlyser en bærekraftig utvikling – tanker som har fått ny kraft over store deler av verden de siste ukene, og forhåpentlig også på klimatoppmøtet i Poznan i Polen neste uke.

«Vi må få noen sjokk for å åpne øynene… Den rike verden har inderlig godt av en finanskrise fordi forbruket reduseres,» uttalte Lem.

Forrige uke fulgte Dag Hareide, rektor ved Nansenskolen, opp tankene. Han påpekte at det vi til nå mest har sett, er et oppgjør med turbokapitalismen og de uetiske investeringene. Man mangler ennå det grunnleggende oppgjøret med, eller drøftingen av, selve kapitalismen eller vekstøkonomien. Eller sagt på en annen måte: Vi tar ennå for gitt at begrepet rikdom innebærer økonomisk rikdom, ikke åndelig eller intellektuell rikdom.

I mange år har man i Norge målt det meste etter hvor mange kroner innbyggerne i ulike land har hatt tilgjengelig i snitt. Kanskje det kan komme noe godt ut av denne økonomiske krisen, tross alt, nemlig at man kommer seg ut av den langvarige intellektuelle krisen der penger har blitt alle goders målestokk. Kanskje vi da også kan vise økt forståelse og respekt for de som ikke har like mange flatskjermer eller økonomiske goder som oss selv, men som likevel viser like stor livsglede, om ikke mer.

Det er tross alt verdier dette handler om. Men ikke nødvendigvis de verdiene vi de siste årene har tatt for gitt.

---
DEL