Leder: Fengslende historier

Hvordan bli en dømt forbryter som får sympati, selv etter rettskraftig dom? Fortell din historie på en god måte.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Forbrytelsen. «Det er som å lage sak på Arne Treholt uten å nevne at han er dømt for spionasje.»

Slik lød beskrivelsen fra en viss Dag & Tid-skribent til Journalisten den 19. januar. Saken handlet om NRK Dagsrevyens nå famøse reportasje fra fengselscellen til en dømt romkvinne. NRK hadde da unnlatt å fortelle at kvinnen var dømt for medvirkning til voldtekt på sin egen datter, en nå 15 år gammel jente som fra sitt skjulested i Sverige med rette reagerte kraftig på framstillingen. De problematiske sider ble først omtalt av en skribent på nettstedet Document.no, før en rekke medier hev seg over saken og fordømte NRKs unnlatelse – flere også med krav om journalistenes avgang.

Det burde ikke være noe vanskelig å kritisere NRKs unnlatelse og ta offerets side i denne saken. Så var det bare dette ene spørsmålet, slik i ettertid: Hvor unik er denne saken, egentlig?

Det sies altså: «Det er som å lage sake på Treholt uten å nevne at han er dømt for spionasje.» Men hvor var det vi leste om Treholt sist? Jo, i et stort oppslag i Oppland Arbeiderblad på nyttårsaften, med forsiden og stor Kypros-dekning inni avisa – av Brandbus store sønn. Og det står:

«LIMASSOL, KYPROS. Han betegner sitt liv som annerledes, men rikt. Arne Treholt føler seg privilegert der han lever det gode liv på Kypros. Like før jul fylte Brandbu-karen 70 år. Da ga ham en anledning til å se seg tilbake.

– Jeg må trygt kunne si at jeg har levd et annerledes liv. Men det har vært rikt. Jeg har vært, og er fortsatt, privilegert. Jeg har møtt utrolig mange flotte mennesker og opplevd mye som har satt livet i perspektiv.»

Humørfylt

Sier Treholt til regionavisa. Han er dømt for spionasje til fordel for Irak og Sovjetunionen. Men slikt står det ikke om i avisa, dog noe om de «vonde årene i fengselet». Dette får vi snarere vite om hadelendingen:

«- Visst har det vært mange motbakker, men om det er noe livet har lært meg, er det å ikke gi opp selv om det butter litt imot, sier han tankefullt til Oppland Arbeiderblad.

Men ellers er han både humørfylt, uhøytidelig og selvironisk der han tar imot oss på sitt kontor i sentrum av Limassol, den nest største byen på Kypros. Der har han bodd siden 1999. Nå jobber han som daglig leder i selskapet United World Capital (UWC), et kypriotisk-basert finansselskap med forgreninger i fire verdensdeler og med valutaog råvarehandel som spesialitet.

Ett av de daglige gjøremålene er å skrive en valuta- og finanskommentar til selskapets nettside, basert på utviklingen i det globale markedet siste døgn.

Håret er blitt hvitt på den tilårskomne hadelendingen, men det er også eneste synbare tegn på aldringen. Han er veltalende og tydelig som alltid. Hukommelsen er sylskarp, ansiktet nesten rynkefritt, kroppen slank og veltrent. Den bærer unektelig preg av en sunn livsstil med et dertil hørende kosthold.»

Og reaksjonen på intervjuet? Et par kritiske innlegg, men også dette: Treholt omtales som «en lokal helt». Og en annen skriver: «Arne er en mild, lavmælt, hyggelig og tolerant person.»

Så vet vi det. Men også spiondømte må gå videre i livet. Så la oss se gjennom fingrene med at Treholt hyppig kan omtales uten at hans spiondom kommer opp. Hva så med noe verre: Hva med en som er dømt for medvirkning til overlagt trippeldrap? Og som ennå soner.

Umulig med positiv dekning? Neida. 24. januar, mens NRK-stormen raste, stilte Veronica Orderud opp på Mediedagen på Grand Hotel. Hun fortalte at hun tjente titusener på å la seg intervjue av ukeblader. Orderud soner 21 års fengsel for medvirkning til drapet på svigerforeldrene Kristian Magnus og Marie Orderud samt på svigerinne Anne Orderud Paust. Advokat Frode Sulland innrømmet at intervjuet var del av deres nye mediestrategi.

Bokettersyn

Hotell-intervjuet kommer etter at statsadvokat Inga Bejer Engh i et innlegg i Aftenposten i november kritiserte et såkalt koseintervju med nettopp den samme Orderud. Engh påpekte:

«I Dagbladet Magasinet 3. november intervjuer forfatter Anne B. Ragde den trippeldrapsdømte kvinnen. Saken fremstår som et hyggelig intervju med fokus på Orderuds forkjærlighet for hunder, blottet for nyhetsverdi eller kritiske betraktninger. Dette er ikke første gang vi ser henne pryde avisenes førstesider, og som gjest i radio- og TV-programmer har hun tidligere fått underholde det norske folk med ulike personlige historier…

Vi kan ikke tillate en utvikling som ender med at helgebilagene til våre største aviser viser Viggo Kristiansen på kafébesøk eller David Toska på fjelltur med gutta.»

Spørsmålet er om vi ikke har vært med på slike turer allerede. I juni 2004 hadde Dagbladets spalte «Bokettersynet» rapport fra fengselscellen til Orderud. Der kom det fram at hun best likte Anne B. Ragdes bok Arsenikktårnet. I 2006 kan mediene så fortelle:

«Suksessforfatter Anne B. Ragde synes NRK behandlet Veronica Orderud dårlig. Da bestemte hun seg for å sende signerte utgaver av sine bøker til henne i Skien fengsel.»

Så fikk Ragde julekort fra Orderud: «Det er litt morsomt, vi har begge hatt en drøm om å bli veterinær. Matte ødela for meg. Men jeg håper at Veronica ikke gir opp,» uttalte Ragde i 2006.

Sover med hunder

Og så i november 2012 kan vi lese om Ragde på tur med Orderud, uten at drapene og dommen kan øynes. Ragde i Dagbladet Magasinet: «Vi sitter i baksetet av fotograf Agnetes bil og har nettopp hentetVeronica Orderud hos moren på Manglerud i Oslo, der hun er i helgepermisjon. Hun soner nå sine siste to år under rimelig åpne forhold på Bredtveit kvinnefengsel i Oslo, med helgepermisjoner og dagsturer. Dette er starten på en slik helgepermisjon, og vi har bunkret opp kaffe latte på vei til Fredrikstad og et sted som har et stort rom i Veronicas hjerte: Kennel Østrefjell.»

Og Veronica sier: «Jeg ville ha hund i senga, jeg.»

Og Ragde skriver: «Der er Veronica og jeg helt på linje. Hund i senga er det beste som fins, selv om sengetøyskift blir rimelig hyppig. Man går nemlig ned i en dypere REM-fase enn vitenskapen kjenner til, en slags hunde-REM.»

Spørsmålet er om det ikke er flere enn bare bikkjer på fire bein som er nede i en dypere hundesøvn for tiden. Måtte den første som våkner, vekke resten. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 08.02.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL