LEDER: Enige til Dovre faller

Ytringer. Onsdag 3. september offentliggjorde Fritt Ord sin gjennomgang av ytringsfriheten i Norge. Det er blitt en svært lærerik og viktig oversikt.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

På over 120 sider er det tettpakket med informasjon om hvordan vi oppfatter oss selv og andre. Og det nå ved Grunnlovens 200-årsjubileum, tre år etter 22. juli.

Forskerne i prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt» har kartlagt det norske folks erfaringer med ytringsfrihet. Det siste året har de hatt flere spørreundersøkelser om befolkningens holdninger til ytringsfrihet, både hos majoritets- og minoritetsbefolkningen.

Også journalister, forfattere og billedkunstnere ble spurt om sitt syn på ytringsfrihetens vilkår. I sum har det blitt til rapporten «Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen», den første publikasjonen i et Fritt Ord-støttet samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF), Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), Fafo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas.

Flere funn viser seg viktige: Som at det er tydelige forskjeller mellom majoritets- og minoritetsutvalget når det gjelder de negative kommentarenes innhold. Majoriteten opplever mest saksorienterte kommentarer, mens minoritetene opplever mer av kommentarer rettet mot identitet og bakgrunn.

Nordmenn med innvandrerbakgrunn reagerer oftere med å bli forsiktige med å ytre seg etter å ha mottatt nedlatende og ubehagelige kommentarer. Det er en trussel mot «norske verdier» og det norske demokratiet når minoritetsstemmene både trues og presses til å melde seg ut av debatten. Både kvinner, minoriteter og funksjonshemmede opplever dette langt sterkere enn såkalt etnisk norske menn, som på nettet og i meldinger ofte også står for hetsen av gruppene som ikke er som seg selv.

Samtidig er det viktigste inntrykket kanskje hvor like vi er i vår oppfatning av det gode norske samfunn, tross våre mange ulikheter i bakgrunn. La oss ta det mest omdiskuterte de senere år, blasfemi. Forskerne ga folk mulighet til å si seg enig eller uenig i dette: «Ytringer som håner religion bør være tillatt». I befolkningen som helhet svarte 60 prosent at de var helt eller delvis uenig. Blant minoriteter – da regnet med å ha bakgrunn fra land som Somalia, Polen, Latvia og Pakistan – var andelen 59 prosent. På en måte er det jo skuffende at folk ikke er enige med Ny Tid – og lovverket – om at religionshån bør være tillatt, om enn hvor idiotisk og livsfarlig det kan være. På den annen side avdekker i det minste undersøkelsen at minoriteten og majoriteten er enige også på dette punktet. De som skiller seg ut er mediefolk og forfattere, der kun hver fjerde er uenig – men som forskerne påpeker, vi i skrivebransjen må jo «antas å ha særegne etos knyttet til retten til ytring og ytringsmangfold».

Men om ikke annet får pressen mer støtte fra innvandrere enn fra majoriteten med hensyn til kildevern: 40 prosent av minoriteter er enige i at kildevernet bør være absolutt, mot 30 prosent blant resten av befolkningen.

Det største skillet går slik sett ikke mellom hvor vi har våre foreldre fra, men om vi er kvinner eller menn. Opptil en tredjedel av alle menn har et tydelig ønske om å få se og høre anti-demokratiske uttrykk, nærmest overalt: «Menn viser betydelig større aksept enn kvinner for denne type ytringer i kunst, musikk og litteratur, sosiale medier, nettavisens kommentarfelt, i nyhetsmediene og på arbeidsplassen», konkluderer rapporten.

I undersøkelsen er det mye å bygge norsk politikk på. Fra denne rapporten kan mer nytt, norsk samfunnslim oppstå. Det var Fritt Ords nyansatte direktør Knut Olav Åmås som presenterte rapporten onsdag. Dette lover godt for det frie ord også framover.

---
DEL