Leder: En rett høyre

Nye Palme-drapsteorier, Øyvind Strømmen-bok og tysk avsløring viser at høyreekstremismen ikke bare er kommet for å bli. Den har vært med oss lenger, og den når dypere, enn vi liker å tenke på.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Tiltak. «Regjeringens første handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt fram i desember 2010. Status nå er at 20 av 30 tiltak i planen er gjennomført, mens 10 er under gjennomføring.


Økt kunnskap om ekstremisme og terrorisme er et viktig satsingsområde. Rapporteringen viser at det pågår mye relevant forskningsarbeid.


*Det er etablert solide kunnskapsmiljøer blant annet ved Forsvarets Forskningsinstitutt og NUPI.


Politihøgskolen har fått i oppdrag å gjennomgå forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme på internett. Hensikten er å konkretisere utfordringer og muligheter slik at politimetoder kan brukes bedre i forebyggende og avvergende øyemed.

Internasjonal erfaringsutveksling er viktig. Norge er med som ett av ti land i et europeisk forskningsprosjekt for å finne effektive tiltak som kan forebygge og motvirke høyreekstremisme.»

Slik lyder det i innledningen til «Status for handlingsplanen mot radikalisering», som Justis- og beredskapsdepartementet og Regjeringen publiserte mandag 28. januar. Og det er nok å ta tak i. Bare sju måneder etter at den første handlingsplanen ble lagt fram, inntraff 22. juli-terroren.

Det ligger i terrorens natur at den er vanskelig å forutsi og bekjempe. Men den massive overvåkingen av, og innsatsen mot, Al-Qaida-inspirerte grupper etter 11. september 2001 har nok vært med på å avverge flere angrep i Nord-Europa.

Og som Ny Tid-spaltist Bushra Ishaq påpekte i siste ukes utgave, så er det en slående likhet mellom de påståtte jihadistene og de såkalte anti-jihadistene: De har den samme forståelsesrammen, den samme fanatismen. Og derav så viktig å passe på begge grupper, da de synes gjensidig avhengig av hverandre. Det minner nærmest om fascinasjonen som ekstrem/voldelig ungdom hadde overfor blitz- eller nazi-miljøet på 80-tallet: For noen ble det hipp som happ hvem man valgte.

Vold blir fort et image. Overfor sin motparts voldelige speilbilde dyrker man fram sin egen ekstremisme til nye høyder, noe også AKP (ml) klarte på 1970-tallet i Norge.

Palme-teorien

Den siste uka har det kommet ny styrke til teoriene om at drapet på Olof Palme i februar 1986 kan ha vært begått av høyreekstreme, med kontakter i politiet. Våpeneksperten og Palme-motstanderen «Johan» forteller til Aftonbladet at han kort tid før drapet fikk tilbud om selv å drepe Sveriges statsminister.

Den sentrale byråkraten Inga-Britt Ahlenius, som deltok i granskningen av den opprinnelige etterforskningen, mener det var en hemmelig «motstandsbevegelse» som sto bak Palme-drapet.

Hun peker på de såkalte Stay Behind-gruppene, som skulle operere bak fiendens linjer under en eventuell okkupasjon av Sverige. De samarbeidet muligens med den amerikanske etterretningstjenesten CIA.

– Det er på tide å granske Stay behind, sier Ahlenius, ifølge NTB.

I en kommentarartikkel i Stockholm-avisen Dagens Nyheter mandag skrev hun at Palmes stadig mer aktive arbeid for nedrustning kan ha gjort ham til mål for disse gruppene. Men at dette spørsmålet er aldri blitt gransket i Sverige.

Strømmen-boka

Og da begynner vi nærme oss ubehagelige kjensgjerninger, mer enn slikt som at det denne uka ble kjent at Angela Merkel ennå har nazi-tepper på sitt kontor, tatt fra jøder. Og det er ubehagelig nok med tanke på at Tyskland gjennom hele 00-tallet hadde en «Brun Armé» som drepte innvandrere, med politiets mer eller mindre viten.

Tirsdag utkom Øyvind Strømmen Den sorte tråden. Europeisk høyreradikalisme fra 1920 til i dag (Cappelen Damm). De over 400 sidene viser på en overbevisende måte hvilket enormt problem vi står overfor i dagens Norge og Europa.

Blindsporet vil være å tro at vi er ferdig med 22. juli siden Breivik nå sitter i fengsel.

I 2013 trenger vi flere politikere som kan tale høyere og tydeligere overfor de ekstreme krefter i vår samtid, og da bare ikke overfor de det er politisk korrekt å latterliggjøre – som Profetens Ummah & co. Kritiseres kun den ene parten, risikerer man å bygge den andre opp.

SV-leder Audun Lysbakken har flere ganger vært tydeligst i slike debatter, og slike perspektiver er desto viktigere nå som stortingsvalget nærmer seg. For dette handler ikke om en håndfull ekstreme her eller der. Dette handler om verdier.

Om moral. Etikk. Liv og død. Og om oss alle. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 01.02.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL