Leder: En dyrekjøpt seier

Det er en rekke slående paralleller mellom Gazakrigen og Sri Lanka-krigen.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Det er en tragedie som nå har utspilt seg på Sri Lankas nordøstlige kyst. Over 100.000 sivile kvinner, menn og barn har i ukevis vært innesperret i en krigssone. Situasjonen for de sivile virker som en forstørret utgave av palestinernes situasjon under Gaza-krigen i januar.

FN anslo denne uka at 4500 sivile kan ha blitt drept på øya de siste tre månedene. Hvor mange døde og sårede som virkelig rammet, er likevel ikke lett å anslå. Ikke minst fordi Sri Lankas myndigheter nekter uavhengige journalister å dra inn til krigssonen. Også dette ligner tydelig på Israels Gaza-politikk i vinter.

Et tredje poeng virker også slående likt Israels krigføring mot Hamas på Gazastripen: Sri Lankas militære invasjon for å knuse Tamiltigrene (LTTE) gikk i forrige uke ut på å dele den smale kyststripen i to, mellom Putumattalan og Mullaittivu. Omtrent slik Israels hær delte Gazastripen i to under sin invasjon i januar.

Muligens vil Sri Lankas regjering lykkes – 26 år etter starten på borgerkrigen, som har krevd over 70.000 menneskeliv. Men det vil være til en forferdelig kostnad for de barn og de familier som rammes.

Norges rolle

Og spørsmålet er om den militære seieren uansett vil være langvarig nok til at selv Sri Lankas regjering vil forsvare den i årene som kommer. Det avhenger av den videre politiske prosessen. Og der vil Norge kunne stå sentralt. I det minste burde landet vært viktig med tanke på den sentrale rollen landet påtok seg ved undertegnelsen av den nå istykkerskutte fredsavtalen fra 2002.

Men fredsarbeid handler ikke bare om å få æren for andres fredsavtaler. Det handler også om å kunne forvalte og videreutvikle det man har oppnådd. Og i så måte har Norge i liten grad vært heldig, eller spilt kortene riktig, etter fredsavtalene mellom henholdsvis Israel/PLO i 1993 og Sri Lanka/LTTE i 2002. Et fellestrekk er kritikken mot Norge går på at man ga den ene parten for mye makt:

Israel fikk legge for mange premisser under Osloprosessen. Mens den terroriststemplede LTTE-organisasjonen, som på 1980-tallet startet med de selvmordsbombene som Al-Qaida senere ble inspirert av, under de norskledede fredsforhandlingene ble gjort til den ene representanten for tamilene. Istedenfor at de mange andre tamilske partiene og minoritetsgruppene i nord-Sri Lanka ble tatt med på råd.

Dette er kritikk som norske myndigheter burde slutte å avfeie. Det er på tide at UD snart kan begynne å innrømme sitt ansvar og sine feil, istedenfor hele tiden å skylde på alle andre når noe går galt.

De fleste i Norge med bakgrunn fra Sri Lanka er tamiler. Det har nok gjort at norske myndigheter har følt seg ekstra presset til å være politiske korrekte og ikke støte de mange LTTE-sympatisørene her til lands. Tamilene retter med rette kritikk mot regjeringens voldelige framferd. Men når demonstrasjonene i norske byer ender opp som en hyllest av LTTE og dets brutale leder, som blir dyrket som en gud, er fredsprotestene på ville veier.

Man bekjemper ikke pest med kolera.

---
DEL