Leder: Dyrerettigheter hjelper også oss

Alle snakker om menneskerettigheter. På tide å snakke om dyrerettigheter.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

dag@nytid.no, www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Selvfølgelig burde vi brukt denne anledning til å hylle menneskerettighetene.

I går, 10. desember, fylte jo menneskerettighetserklæringen 51 år – slik Anne Bitsch påpeker i denne utgavens politiske «Ukeblikk» (s. 10-11). Og i går mottok Barack Hussein Obama, vår tids mektigste håp for bedrede menneskelige forhold, Nobels fredspris.

Det er en lang vei å gå før flertallet av jordas befolkning blir behandlet i henhold til FNs menneskerettighetserklæring av 1948. Mange blir behandlet som dyr, uten at vi engang nevner søndagens tvangsutsendte irakere, som regjeringen nekter å undersøke om ennå lever.

Likevel, eller nettopp derfor, er det på sin plass å understrekke dyrenes rettigheter. Eller kanskje vi heller skulle si: «de andre» dyrenes rettigheter. Vi er dyr vi også.

Den 10. desember var det også «International Animal Rights Day». I går ble Den internasjonale dyrerettighetsdagen markert for 12. gang, nå over hele verden, fra Nepal via Storbritannia til USA. Det er ikke tilfeldig at dagen er lagt til menneskerettighetserklæringsdagen. Den britiske organisasjonen Uncaged leder nå en kampanje for å få anerkjent fundamentale rettigheter for ikke-menneskelige dyr.

Her hjemme har NOAH, Dyrevernalliansen og Greenpeace i en årrekke gjort en viktig jobb for å fremme dyrs rettigheter. I høst har vi fått avslørt hvor skremmende det står til med mange av de 700.000 dyrene som hvert år avlives på norske pelsfarmer. Men uavhengig av hvor økologiske pelsfarmene blir: Det er noe grunnleggende uetisk med å holde dyr fanget for å drepe dem for pelsens og pyntens skyld.

I Sveits har det i over 30 år vært forbudt med pelsdyr i bur, kommer det fram i siste NOAHs ark. I land som Nederland, Sverige, Storbritannia, Østerrike og Kroatia er nå pelsdyroppdrett forbudt, eller i ferd med å bli det.

Det burde være åpenbart at også et norsk forbud mot pelsfarmer nå må komme, slik Rådet for dyreetikk anbefalte i 1994.

Likevel er det grunn til å tro at det vil drøye i Norge. Gang på gang ser vi en dyrefiendtlig politikk i praksis, det være seg om det gjelder ulv, sel eller hval. Ulven er nærmest utryddet og overlever bare på grunn av Sveriges store stamme. Nedklubbingen av selunger ble ikke bedret før etter internasjonalt press. Og denne uka vedtok regjeringen å øke vågehvalkvota med 45 prosent, til 1286 individer. Dette til tross for at man bare klarte å skyte 484 hval i år. Verken i Norge eller i verden for øvrig spiser man nok hvalkjøtt til å holde tritt med fangsten, slik at kjøttet råtner på lager.

Symbolske, og som oftest lite viktige, økonomiske interesser blir gang på gang viktigere enn etisk behandling av andre skapninger. Dette står i kontrast til hva den greske filosofen Pytagoras (580-500 f.v.t.) argumenterte med: Vegetarianeren Pytagoras frigjorde fangede dyr og mente de hadde samme type sjel som menneskene. På 300-tallet før vår tidsregning opprettet kong Devanampiya Tissa verdens første dyrereservat i Mihintale på Sri Lanka.

Det var en slik tradisjon Spania gikk inn i, da landet i juni i fjor introduserte en dyrerettighetsresolusjon.

Mange vil nok si at vi har nok med menneskerettighetene. Hvis ikke sivile palestinere, kongolesere, burmesere eller romfolk blir behandlet i henhold til menneskerettighetene, hvordan kan vi så prioritere kampen for dyrenes rettigheter?

Men kanskje vi kan snu på det: Hvis sjimpanser fikk rettigheter, hvem kan så nekte flyktninger noe verre? Hvis rever får rett til å gå fri i alle land, hvem kan da fengsle fredelige ytringsfrihetskjempere?

En dag vil vi nok se at dyrenes kamp også er vår kamp. ■

debatt@nytid.no

---
DEL