Leder: Det store tilbakeslaget

Det er farlige krefter Barack Obama nå utfordrer.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

(06.11.2009: Leder i Ny Tid.) Dag Herbjørnsrud, redaktør

www.twitter.com/DagHerbjornsrud, dag@nytid.no

Den siste uka har vist at den nye regjeringen i USA ikke akkurat har skapt en revolusjon i forholdet til Israel. Snarere tvert imot.

Sist helg framsto det som om utenriksminister Hillary Clinton nå nærmest har gitt opp motstanden mot den ulovlige bosettingspolitikken på Vestbredden, noe Israels statsminister Benjamin Netanyahu står bak. Riktignok korrigerte Clinton sine uttalelser onsdag, etter møter med Egypts president Hosni Mubarak. Men skaden kan være skjedd. Den gryende optimismen vi så i våres, er i ferd med å slukne. Likevel er det ennå håp. Men det ser vanskelig ut for president Barack Obama: Afghanistan-floken ser like uløselig ut.

På mange områder ser vi stor framgang med Obamas presidentskap. Nå i oktober gikk han tydelig ut og lovet å forby forbudet mot å være åpen homofil i militæret, en lov som Clintons egen ektemann undertegnet i 1993. Obama kjemper nå også en avgjørende kamp for å få gjennomført statlige helsereformer i USA. Han står ennå for en mer inkluderende politikk, i kontrast til en ekskluderende.

Men samtidig er det nettopp dette som provoserer. Den ekstreme høyresiden har nå fått vann på mølla. Over 400 drapstrusler er kommet mot Obama. På nettet ligger over fire millioner nettsider hvor det drøftes om Obama er den nye Hitler eller ikke. Tusenvis av videoer er laget med denne tematikken.

Historien synes å gjenta seg. Den fordummende demoniseringen av George W. Bush gjentok seg i motsatsen: Den ukritiske idoliseringen av Obama. Og den simple kritikken av Bush, hvor han ble sammenlignet med Hitler, gjentar seg nå med den samme retorikken mot Obama, nå fra de ekstreme på høyresiden.

Denne gangen er det langt farligere. Obama utfordrer nemlig makten i USA. Han åpner opp for å etterforske CIA-folk som har begått lovbrudd under Bush.

Av dette oppstår det fort skumle tendenser. Det skal bare en halvskrudd person med feil våpen på feil sted, før Obama kan bli skutt. Det vi ser nå, er på flere måter «the big backlash», det store tilbakeslaget.

Forventningene brister i møtet med realitetenes verden. Utfordringen ligger nå i å unngå at Obama utsettes for et attentat før valget i november 2012. ■

Karikert kariktaturstrid

Så er vi i gang igjen. Fire år etter at danske Jyllands-Posten 30. september publiserte en karikatur av profeten Muhammad med en bombe i turbanen, raser debatten om man skal trykke den eller ikke.

Etter at det siste uke ble lagt fram anklager om at Al-Qaida-tilknyttede terrorister skal ha prøvd å utføre et angrep mot Jyllands-Posten, har debatten økt i styrke blant landets synsere. På den ene siden har man de vanlige utspillene fra mediepopulister som får store medieoppslag for å mene at det er «komisk og feigt» at avisene ikke støtter JP ved å trykke tegningene. Og de som ikke gjør dette, unnlater å trykke «åpenbart i frykt for å støte noen».

Til dette er det å si at vi i Ny Tid selvfølgelig forsvarte JPs rett til å trykke karikaturene, på samme måter som russeaviser har rett til å trykke fornedrende bilder av Jesus. Om det er fornuftig bruk av ytringsfriheten, er noe annet. Og det å prøve å presse andre til å trykke dette, som disse provokatørene har prøvd lenge, er en annen skål.

Samtidig er det påfallende hvordan en avis som Bergens Tidende nå sier det er riktig å trykke tegningene, men de vil bare ikke gjøre det selv. Eller som Anders Heger så godt formulerte det i Dagsavisen sist uke: «Avisen er altså prinsipiell tilhenger av å gjøre noe den ikke gjør.»

Alternativet til både Bergens Tidende og de aggressive islamkritikerne kan finnes her i Ny Tid. Vi har trykket denne famøse Westergaard-tegningen to ganger, uten sterke reaksjoner. Det handler muligens om kontekst. Den første gangen var i 16. mars 2007, da vi publiserte «Muhammed og røverhistoriene», en artikkel som presenterer en helt annen bakgrunn for hvordan tegningene og konflikten ble skapt.

En av kildene er den eminente gjennomgangen Politiken-redaktørene Rune Engelbreth Larsen og Tøger Seidenfaden har i sin bok Karikaturkrisen (2006).

Den andre gangen vi trykket bombekarikaturen, var 11. juli 2008, i forbindelse med en kronikk av NRKs Atta Ansari. I begge tilfellene var det naturlig å gjøre det, og da vi gjorde det. Men vi sendte ikke ut pressemelding, slik DagenMagazinet gjorde.

Premissene for de pågående debattene, det at norske aviser kan eller tør trykke slike karikaturer, er altså helt på jordet. Men til gjengjeld er det mange som tjener på holde tyst om sakens realiteter. Det er bedre å dyrke offermytene. Vi lever tross alt i mytologiske tider. ■

dag@nytid.no

twitter.com/DagHerbjornsrud

---

DEL