Leder: Det Støre kan gjøre

Slik kan Støre gjøre en forskjell: Ved å stemme mot at enda en franskmann blir sjef for Pengefondet.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

LEDER I NY TID 27.05.2011

Valg. Så er en dragkamp om framtida igang. Tautrekkingen mellom verdens økonomiske maktpoler har begynt. Og resultatet vil si noe maktforholdene i verden i årene som kommer.

Alt dette sørget «Ophelia» for, en 32 år gammel mor med vestafrikansk og muslimsk bakgrunn. Tragedien er at hun 14. mai sannsynligvis ble utsatt for et seksualovergrep av en dominerende fransk 62-åring, mest kjent under navnet Dominique Strauss-Khan. Også kjent som den administrerende direktøren for Det internasjonale pengefondet (IMF), organisasjonen som står for pengesamarbeidet mellom 187 av verdens FN-land.

Men midt oppe i denne personlige tragedien skapes det også en ny mulighet: Den 32-årige kvinnens modige varsling gjør at vi også kan få anledning til å reformere et utdatert kolonisyn på verdensøkonomien. Etter at Strauss-Khan trakk seg 19. mai, har kampen om ledervervet blitt både en global symbolsak, et moralsk prinsippoppgjør og en ren maktkamp om et av verdens viktigste økonomiske verv.

De mektigste landene i sør, flertallet på jorda, aksepterer nemlig ikke lenger at en minoritet – vest-europeerne – igjen skal bekle ledervervet. Tirsdag 24. mai gikk BRICS-landene – altså Brasil, India, Russland, Kina og Sør-Afrika – ut med kritikk av europeiske statsledere for allerede å ha blitt «enige på bakrommet» om at også den neste lederen skal komme fra Europa. Kritikken kommer ikke uten grunn:

Først 10. juni vil de tre fremste kandidatene bli offentliggjort, mens den endelige avgjørelsen formelt faller 30. juni. Her er det altså tid til å tenke seg om, også for stemmeberettigede Norge.

Tidligere løfter

Helt siden Pengefondets grunnleggelse i desember 1945 har europeerne lagt beslag på ledervervet, mens USA har kontrollert Verdensbanken. Men den økonomiske verdensorden er en totalt annen nå enn etter andre verdenskrig, da USA sto for halvparten av verdensøkonomien. I dag er Kina ikke bare den raskeste voksende økonomi, men også verdens nest største. Og muligens også allerede den viktigste økonomien, med tanke på den kontroll Beijing-regimet har på milliarder av amerikanske statsobligasjoner.

Like fullt har Kina kun 6,4 prosent av stemmene i IMF – mindre enn halvparten av hva Storbritannia, Frankrike og Tyskland har tilsammen. Brasil og Sør-Amerika har 1,7 prosents stemmeandel – mindre enn minilandet Belgia, som ikke engang har en regjering. India vil 30. juni få noe over 2 prosent av stemmevekten.

Frankrike har hatt fire IMF-direktører gjennom 36 av de siste 48 årene. Etter franskmannen Strauss-Khans skamfulle sorti, samt hans franske forgjenger Michel Camdessus’ dårlige håndtering av den økonomiske Asia-krisen i 1997-98, burde forholdene legge til rette for en ikke-franskmann, ja, endog for en ikke-europeer.

Ikke minst med tanke på at det er nettopp euro-land, med Frankrike/Tyskland i spissen, som kan lastes for mye av den politikk som også har skapt den finanskrisen som nå rammer Hellas og Spania. Euro-sjef Jean-Claude Junker lovet i 2007, da Strauss-Khan ble valgt, at hans etterfølger ville komme fra sør.

Men nå? Nei. Frankrikes president Nikolas Sarkozy har etter intensivt arbeid fått gjennomslag i EU for at hans finansminister, Christine Lagarde (55), skal bli EUs IMF-kandidat. Onsdag kunne hun dermed gå ut og erklære sitt kandidatur, etter sigende å ha fått støtte av USA. Med tanke på at USA og EU har omtrent halvparten av stemmene i Pengefondet, kan saken synes avklart.

Norges rolle

Men resultatet kan ennå avhenge av hvordan land som Norge stiller seg. For en rekke mektige land i sør har lansert gode motkandidater: Sør-Afrikas og Nelson Mandelas tidligere finansminister Trevor Manuel. Mexicos sentralbanksjef Agustin Carsten. Tyrkias tidligere UNDP-sjef Kemal Dervis. Samt Indias tidligere avdelingssjef i IMF, Montek Singh – selv om han formelt har passert aldersgrensen på 65 år.

(«Dette er et utdrag fra Ny Tids artikkel i ukemagasinet 27.05.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.»)

---
DEL