Leder: Den siste olje

Hvor lenge skal vi pumpe ut olje for å bli rike?

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Etter valgpolitikken i 2009 er turen nå kommet for realpolitikken i 2010. Rettere sagt: Nå er det slaget om Lofoten det står om.

15. april legger et «faglig forum» fram rapporten som skal danne faktagrunnlaget for den nye forvaltningsplanen for Lofoten- Barentshavet. Havforskningsinstituttet, Oljedirektoratet og Norsk Polarinstitutt er blant bidragsyterne til rapporten, som skal beskrive hvilke konsekvenser oljeboring vil ha for torskens gyteområder i regionen.

Oljelobbyen, som synes å ha større makt i Norge enn det Israellobbyen har i USA, har påstått at det finnes olje og gass for over 1400 milliarder kroner rundt det verneverdige Lofoten. Tallet virker som et rent fantasiprodukt. Det sentrale er uansett ikke de kortsiktige verdiene man her kan pumpe ut, men snarere de umistelige verdiene vi setter i spill ved å åpne opp for oljeboring. Kampen har vart i over fem år. Til tross for en såkalt rødgrønn regjering i hele denne perioden, er saken ennå ikke lagt død.

Derfor er det gledelig at noen på Stortinget nå er tydelige på at motstanden mot oljeutvinning i Lofoten er et grunnleggende verdi- og prinsippspørsmål. Høstens nyvalgte stortingspolitiker, SVs miljøpolitiske talsmann Snorre Valen, uttaler at regjeringen bør legge en plan for utfasing av oljeutvinning i sin varslede oljemelding:

«Vi bør avvikle oljevirksomheten på norsk sokkel og la oljen ligge på havbunnen til glede for kommende generasjoner. Oljen har gjort oss late. Norge må kaste oljesløret som hindrer oss i å se andre muligheter for verdiskaping enn olje. Oljelobbyen vil ha oss til å tro at alt annet enn olje ikke er ordentlige verdier. Dette er et angrep på industrien, på turismen, og på fiskerinæringa,» uttalte Valen til NTB denne uka.

Og dette har han helt rett i. Dessverre er det likevel også slik at dagens regjering, som hans parti er med i, driver en storstilt utdeling av oljekonsesjoner over det ganske land, slik vår Perspektiv-artikkel på side 30-32 i ukas utgave viser.

Det er på tide å lytte mer til årets Sofieprisvinner, klimaforsker James E. Hansen fra USA, som i Aktuelt-intervjuet (side 13) etterlyser en klimabevisst politikk også fra Norges side.

Det grunnleggende spørsmålet blir: Når skal vi frigjøre oss fra oljeavhengigheten? Eller som Valen påpeker: «Når vi glemmer at land som Sverige og Danmark har bygd solidariske samfunn uten våre oljeverdier, er det fordi oljesløret tildekker utsynet vårt.»

For snart to år siden, 29. august 2008, konkluderte vi slik på lederplass etter at Bellona fikk kjeft av både VG og Statoil om å begrense oljeproduksjonen etter 2050:

«Det er på tide å få en slutt på galskapen. Selvfølgelig går det ikke an å stenge oljeplattformene i morgen. Men det burde være vårt felles mål på sikt. Det er på tide at fornuftig miljøargumentasjon ikke latterliggjøres.»

Mye vann har rent i havet siden den gang, og mye olje er boret opp fra Nordsjøen. Men det er stadig nødvendig å stille de grunnleggende spørsmål om hvor Norge bør få inntektene fra i det 21. århundre.

Intet miljøparti bør sitte i en regjering som ikke snart setter en stopper for oljeboring i Lofoten. ■

---
DEL