Leder: De usynlige voldtektene

Vi bør snart komme oss lenger enn å definere «voldtektsbølger» ut ifra antall medieoppslag.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

LEDER I NY TID 29.04.2011

Bølger. Det slår så mange bølger inn over vårt land. Noen ganger er de ørsmå, som krusninger på makrellvann som duver inn over solfylte sørlandskyster.

Noen ganger er de større, tyngre, mørkeblå – som Høyrebølgen.

Og andre ganger er de hissige, akutte, kullsvarte – som Voldtektsbølgen.

Disse siste inntreffer som regel når de foregår i det offentlige rom, nær journalisters og politikeres oppholdsssteder – på jobb eller fritid. Da settes det igjen fokus på mer lys, mer politi, mer straff.

Slikt skjedde før påske. En håndfull anmeldte overfallsvoldtekter ble da rapportert i hovedstaden. I løpet av noen dager av april ble ordet «voldtektsbølge» brukt over 150 ganger i mediene for å beskrive Oslo-situasjonen.

For all del: Disse angrep på åpen gate må på det sterkeste fordømmes – de skyldige må straffeforfølges og dømmes. Men spørsmålet er hvordan de ansvarlige så griper an situasjonen. Hvordan de forstår hendelsene, forklarer dem og setter dem i sammenheng med relevante fakta, og så formidler løsninger til publikum.

Er maktpolitikerne en del av løsningen eller en del av problemet?

Påskeutspill

Justisminister Knut Storberget (Ap) gikk i klassiske spor da han Skjærtorsdag 21. april, som innledning til påsken, sto fram i Norges største avis under tittelen:

«Særlig utenlandske menn må lære seg hvilken kultur vi har overfor kvinner i Norge.»

For all del: Det er fullt mulig at det er en innvandret mann, eller flere, som står bak alle de anmeldte apriloverfallene. Og for all del: Storberget sier faktisk i intervjuet også at det ikke bare er langs Akerselva kvinner i Norge blir misbrukt.

Men hovedinntrykket Norges påskeferierende justisminister gir i praksis, på grunn av det symbiotiske samspillet med mediedynamikkens moraljus, forblir nettopp det tittelen sier. Det som NRK og resten av mediene griper fatt i. Og det som også gir et signal om hvilke prioriteringer Oslo-politiet kan komme til å ta, når de legger fram sin voldtektsstrategi 1. juli.

Heldigvis har vi kvinner som evner å se litt lengre enn slike patriarkalske medieutspill. Kari Helene Partapuoli, leder i Antirasistisk Senter, svarer Storberget:

«Det er et feilspor å tro at overfallsvoldtekter handler om kultur eller likestilling. Dette er menn som er traumatisert og som har vært utsatt for overgrep og dritt selv. Da hjelper det ikke å komme med et kurs om kultur og likestilling – de må ha behandling.»

Patricia Kaatee er rådgiver i Amnesty International i Norge, med spisskompetanse på kvinners rettigheter. Over én uke før Storbergets utspill skrev hun på blogg.Amnesty.no, uten at justisministeren synes å ha lest det:

«Dersom noen er av den oppfatning at fem voldtekter i uken er en voldtektsbølge, kan jeg bare opplyse om at virkeligheten er mye, mye verre. Vi står i realiteten ovenfor en voldtekts-tsunami. Ifølge det offentlig oppnevnte Voldtektsutvalget blir mellom 8000 og 16.000 kvinner utsatt for voldtekt og voldtektsforsøk hvert eneste år. Det betyr at det skjer mellom 20 og 40 voldtekter og voldtektsforsøk i Norge hver eneste dag. Et mindretall av disse er imidlertid overfallsvoldtekter. Oslo-politiets siste voldtektsrapport, fra 2009, viser at overfallsvoldtektene utgjorde i underkant av 17 prosent av alle anmeldte voldtektssaker.»

Farlige hjem

Kaatee påpeker at det også internasjonalt viser seg at hjemmet er stedet for omtrent 80 prosent av alle voldtekter. Hun etterlyser mer langsiktige tiltak, som forebyggende og holdningsskapende arbeid rettet mot unge voksne, og en effektiv strafferettslig forfølgelse av overgrep. Ironisk nok er det jo slik at Amnesty i fjor måtte startet en aksjon, nettopp for å Storbergets underordnede til bedre å straffeforfølge voldtektsmenn.

Og hvorfor er det problematisk med det monomane fokuset på overfallsvoldtektene? Jo, skriver Katee i Amnesty International Norge:

«Myten om overfallsvoldtekt er farlig fordi den får oss til å tro at det bare er overfallsvoldtektene som er de ‘ekte’ voldtektene. Dermed blir de mange andre voldtektene oversett og usynliggjort. Myten er også farlig fordi den faktisk begrenser kvinners ferdsel i det offentlige rom.»

Med tanke på at opptil 16.000 norske kvinner årlig utsettes for voldtekt, noe som kan kalles for følelsesmessige drapsforsøk, blir den enorme oppmerksomheten rundt en håndfull overfall i hovedstaden problematisk – spesielt når justisministeren ikke klarer å uttale seg mer prinsipielt og sindig.

Mens vi venter på mindre populistiske politikerutspill, kan vi signere Amnesty-oppropet. Det krever at «myndighetene i Norge sikrer kvinners rett til beskyttelse mot vold ved å forebygge, etterforske og straffe seksuelle overgrep og voldtekt i henhold til nasjonale og internasjonale forpliktelser».

Dette er et utdrag fra ukemagasinet Ny Tid, hvori opptatt Orientering, som utkommer hver fredag. Bli med på å støtte Ny Tid ved å abonnere, klikk her.


---
DEL