Leder: Bortenfor terrorlogikken

Osama bin Laden er død. Men hans konfliktlogikk lever i beste velgående. Midt blant oss.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

LEDER I NY TID 06.05.2011

Kritisk. Reaksjonene på terrorlederens død var ikke uventede. Ei heller medieframstillingen.

«USA jubler.» Slik lød hele forsidetittelen i den borgerlige avisa Aftenposten tirsdag 3. mai. Det var dagen derpå, første avisdag etter at man hadde fått vite at Osama bin Laden var drepte av amerikanske spesialstyrker i Pakistan.

Hovedbildet er av jublende amerikanere – eller mer presist: to håndfull ungdommer – foran Det hvite hus. Og en undertittel forteller oss: «Amerikanerne feirer». En annen forteller oss at det nå er «Frykt for hevn fra Al-Qaida».

Og slik lever Bin Ladens retorikk, budskap og fiendebilde videre: Amerikanerne er blodtørstige og drapsfeirende. Norske medier har nemlig prioritert rapporter om hevntørstige amerikanere. Samt om den ubetydelige tabloidavisa New York Daily News, som hadde «Rot in Hell» som førstesidetittel.

Ironisk nok har den arabiske tv-kanalen Al-Jazeera en langt mer balansert framstilling av amerikanere flest: «New Yorkers’ mixed reactions to Osama’s death,» lyder tittelen på deres dekning.

Amerikanske Eileen Zott mistet sin fetter, en brannmann, under terrorangrepet 11. september 2001. Men hun er ikke glad for Bin Ladens død. På Al-Jazeera får hun si: «Jeg er kristen, og drap er ikke del av min tro. Det bringer ingen tilbake.»

Spår hevn

Norske mediebrukere blir ikke bare innprentet at amerikanere er hevnsøkende og glade for drap. De blir også hele tiden minnet på om at «den muslimske fare» ikke er død, selv om Bin Laden er det: «Frykt for hevn fra Al-Qaida» er den andre undertittelen på Aftenpostens førsteside.

Og inne i avisa skriver en journalist en «nyhetsanalyse» under tittelen «Terroren vil leve videre». Konklusjonen er: «Det er ingen hemmelighet at opp til 20, 30 og 40 prosent av befolkningen i enkelte arabiske land i ulike meningsmålinger uttrykker sympati med terrornettverket. Verden kan komme til å oppleve ubehagelige overraskelser de neste årene.»

Nettopp. Fryktens tiår er ikke forbi. Nå er det ikke Bin Ladens taler og retorikk som skaper frykt lenger – men de mange disipler som følger hans tro på «sivilisasjonskriger» og angstskapende motsetninger.

Noe av det samme fokuset ser vi i dagsavisa Klassekampen, som allerede tirsdag kunne fastslå over to sider: «Spår blodig hevn.» Og det er igjen selvfølgelig «vestlige» mål som omtales. Frykt skal bankes inn. Om ikke for å legitimere politiske handlinger, så i det minste for å fortelle norske lesere at de skal passe seg for amerikanere og arabere – de er ikke så gode og moralske som «oss selv».

Derfor passer det ikke inn i medieframstillingen å fortelle at den begrensede støtten til Bin Laden i «muslimske land» mer kan forstås som et uttrykk for ønske om politisk endring – som et middel for å fjerne eksempelvis USA- og Norge-støttede Hosni Mubarak – enn et ønske om å drepe sivile amerikanere og nordmenn flest. Det er også slik grafen på side 6 i ukas utgave av Ny Tid kan forstås.

Valgte Gandhi

For ironisk nok har jo Bin Laden hatt det samme uttalte hatobjekt som europeere flest: wahabistregimet i Saudi-Arabia og andre arabiske diktatorer. Det er å håpe at man nå lettere kan få fram et mer nyansert bilde av den politiske drivkraften bak Al-Qaida. Og muligens det da også kan bli drøftet om, eller når, forhandlinger med også denne terrororganisasjonen kan starte, for å stanse utgytelsen av enda mer unødig menneskeblod.

Om Bin Ladens retorikk kunne være forførende, var hans metoder avskyelige. Heldigvis har arabere flest denne våren vist at de heller valgte Gandhis brede fredsvei enn Osamas smale voldssti.

Det dødeligste slaget mot Al-Qaida i 2011 kom derfor ikke i Pakistan natt til 2. mai, men i Egypt på kvelden 14. februar – da det ble klart at Hosni Mubarak trakk seg som farao. Folkets fredelige, sivile ulydighet klarte i løpet av tre uker det Bin Ladens voldsorgier ikke maktet i løpet av de 20 år som har gått siden Golfkrigen i 1991.

Osama bin Laden var muligens mest et symbol. Men så lever vi da også i en symbolsk verden.

---
DEL