LEDER: Bøker som beveger

Bokvår. Bøker beveger mennesker. Og noen ganger kan de bevege en god del av verden også.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Som når man leser dokumentaren om en bejublet, kvinnelig OL-løper som døde på grunn av forfølgelse i hjemlandet og utestengelse fra «Festung Europa». Friidrettsutøveren Samia Yusuf Omar (1991-2012) druknet nemlig på flukt over Middelhavet 2. april 2012.

Den somaliske løperen deltok i sommer-OL i Beijing i 2008. Hun ble jublet på av stadionpublikum og tv-tittere da hun kom sist i mål på 200-meteren, etter å ha brukt over 30 sekunder. Hjemkomsten til Somalia ble vanskeligere for Samia Yusuf Omar. Hun hadde løpt uten tildekt hår og med et hvitt pannebånd med Nike-logo, noe Al-Shabab-militsen ikke godtok. Hun fikk drapstrusler.

Samia fortsatte å trene under stadig mer usikre forhold i hovedstaden Mogadishu. Da OL i London i 2012 nærmer seg, bestemmer den talentfull sprinteren seg, i desperasjon, for å flykte mot Europa, mot sin egen drøm. Men drømmen stopper i Middelhavet. Som for så mange andre: Senest denne uka druknet over 300 mennesker fra Afrika da båtene deres forliste på vei fra Libya til Italia. EU og Schengen-land som Norge har sluttet å hjelpe dem i nød, da Italias «Triton»-redningsprosjekt ble avsluttet i november – siden andre Schengen-land ikke ville betale.

I fjor druknet over 3300 flyktninger i vår tids største kirkegård i Europa. I 2015 ser kirkegården ut til å fylles opp med enda flere som vi ikke ønsker ta imot.

Historien til Samia Yusuf Omar gir oss innblikk i ett navn, ett menneske bak alle disse tallene. Derfor er boka om henne, «Ikke si at du er redd» (Pax Forlag), skrevet av den italienske forfatteren Giuseppe Catozzella, viktig lesning. Den er et eksempel på viktigheten av boken som medium. I slutten av februar kommer Catozzella til Bergen og Oslo for blant annet å samtale med Maria Amelie under boklansering.

Jakten på det gode liv kan også ha helt andre innfallsvinkler, men på samme måte være sammenflettet. Tirsdag 10. februar samlet Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo seg til debatt om deres nyeste bokutgivelse. Boka «Sustainable Consumption and the Good Life», med redaktørene Karen Lykke Syse og Martin Lee Mueller, tar for seg tverrfaglige perspektiver på bærekraftig forbruk og jakten på det gode liv. Ny Tid-skribent Kristian Bjørkdahl er også bidragsyter til boka, det samme er sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

I boka trekker introduserer Syse boka ved å trekke linjene tilbake til de greske filosofene Epicurus og Aristoteles og fram til blant annet amerikanske Martha Nussbaum. Og ikke minst legger hun vekt på det tverrfaglige forskningssenterets egen filosof og økosof, Arne Næss (1912-2009). Spørsmålet til forskerne er: «Hva betyr det å leve det gode liv i en tid hvor planeten overopphetes, befolkningsveksten når nye høyder, havet forsures og fruktbar jord eroderer?»

På debatten om boka stilte blant annet Miljøpartiets Rasmus Hansson og fortalte om hvor mye motstand han fikk i valgkampen 2013 for å snakke om at man i Norge på 1980-tallet ikke hadde det så verst, selv om man ikke var i nærheten av dagens levestandard. Menneskets jakt på bedre levestandard er innprentet i vår genetikk, og vi har problemer med å forholde oss til overflod. Det er historisk sett nytt for menneskeheten, påpekte Thomas Hylland Eriksen.

Dermed blir konsekvenser som klimaendringer og miljøproblemer vanskelig å håndtere. I tillegg setter mangel på fred og ressurser ett sted, og relativt trygghet og overflod et annet sted, en urgammel kraft i sving hos oss mennesker: Det blir skapt «ut-grupper» og «inn-grupper». Det bygges murer, hav gjøres dødelige å krysse.

Kan bøkene bevege oss mennesker i dette grumsete havet? I tillegg til kjærlighet er menneskets jakt etter lykke selve ur-temaet for litteraturen. Denne uka gjestet Alaa Al-Aswany (f. 1952) Norge. Den egyptiske forfatterens nyeste bok «Den kongelige egyptiske automobilklubb» (Gyldendal) er ute på norsk. Her møtes karakterer fra en multikulturell 1940-tallsvirkelighet i Kairo. Rike og fattige, koloniherrer og kongelige, nubiere og greskegyptere.

I tillegg til skrivekunst, noe Al-ASwany bedriver kun mellom 6.30 og 10.30 på morgenen, er han tannlege for vel 3000 sementfabrikkarbeidere. Til The Guardian har Al-Aswany sagt at han bruker yrket sitt som «et vindu til det egyptiske samfunnet». Han mener at suksess kan være farlig. «Man blir isolert. Men hvis du mister kontakten med gata er du i trøbbel. Mer enn 60 prosent av egypterne er under fattigdomsgrensa. Jeg må være lojal til dem, ellers mister jeg alt.»

Forfatteren må altså ut i den ekte verden for å være forfatter. På samme måte kan alle andre snu på det, og si at vi må inn i bøkene for å ikke miste kontakten med verden. Norges suksess kan være farlig. Til tross for historisk mye reising, virker vi mer isolert enn på lenge. Vårt viktigste vindu til verden synes ennå å være bøkene:

Fortellingene som Al-Aswany spinner fra sitt tannlegekontor. Eller fortellinger om den 21-årige OL-sprinteren Samiah fra Somalia. Hun drømte ikke om gull, bare om å få en mulighet til å kunne løpe fritt. Nå ligger også hun på bunnen av Middelhavet. De beste synker først.

TTN


Leder i Ny Tid, på trykk 13. februar 2015


---
DEL