Leder: Besværlig ærlig

Norske politikere kaster seg inn i en åpenhetskonkurranse. Nå også i bokform. Noen ganger blir det besværlig ærlighet i de sosiale mediers æra.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Åpenheten. «Rimelig sjokkert over kollega @EspenBarthEide med hans Arktis-utspill. Spesielt absurd når jeg akkurat har klart å flykte fra frankenstorm.»

Utviklingsminister Heikki Holmås’ statssekretær Arvinn E. Gadgil (SV) kom i UDs tvitre-klemme da han mandag skrev ovenstående melding på mikrobloggstedet Twitter. Gadgil kommenterte der offentlig hva utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) hadde sagt til det tyske magasinet Der Spiegel. I intervjuet framstår det som om Barth Eide åpner for oljeutvinning i Arktis, i det minste utover Regjeringens omforente, eller SVs ønskede, politikk.

Gadgil var ikke den eneste som ble sjokkert, men han var den eneste som fikk reprimande for det. Sosiale nettsteder kan fort oppleves som svært usosiale. Men paradokset er at mens statssekretærer får kjeft for å tvitre de mest banale selvfølgeligheter, så kan andre roses for å fortelle langt mer avslørende, private og konfidensielle ting i bokform.

Mens mange venter på Gerd-Liv Vallas ærlige memoarbok Gi meg de brennende hjerter (Cappelen Damm) nå i november, så har allerede flere vært ute og betrodd seg i mer omfattende grad enn meldinger på 140 tegn. De fleste gjør det på over 500 sider, i bokformat.

Denne uka kom tidligere Senterparti-leder Åslag Haga ut med Rødgrønn. Slik jeg ser det (Schibsted). I 17 punkter skildrer hun der for eksempel hvordan de årlige budsjettkonferansene foregår. Haga innrømmer: «Regjeringens budsjettkonferanser omgis med mye mystikk. Nedenfor gjengis et utdrag fra en roman jeg skrev for noen år siden. Siden man ikke har lov å referere fra denne type konferanser, er dette kanskje det nærmeste man kommer virkeligheten.»

Haga siterer så fra sin egen bok I de innerste sirkler (2009). Og slik glir romanen inn i dokumentaren, samt fiksjonen inn i sakprosaen. Men så ble da også Hagas debutbok oppfattet som en dårlig skjult kritikk av statsminister Jens Stoltenberg, for at han ikke sto opp nok for henne da hun ble presset til å gå av som statsråd og Sp-leder året før – en avgang som vel var grunnet i ektemannens stabburutleie, eller en brygge, eller en kai.

Regjeringsønsket

I årets bok er tydeligvis Hagas bitterhet forduftet, for hun roser nå Stoltenberg for «stor tålmodighet, kløkt og Norges kanskje beste kommunikasjonsevner». Også på nest siste side konkluderes det med at Stoltenberg er «Norges beste kommunikator, som har tålmodighet og som vekker sympati i alle sammenhenger». Intet mindre.

Generalsekretæren i Norsk Luftambulanse gir stort sett inntrykk av å ønske seg tilbake i den rødgrønne regjeringen. Kanskje aner hun en mulighet hvis etterfølgeren Liv-Signe Navarsete blir presset fra ledervervet av Ola Borten Moe, Sandra Borch & co til våren. Da kan nok «en av hovedarkitektene bak det rød-grønne regjeringssamarbeidet», som det heter på bokomslaget, bli politisk aktuell igjen. Haga kunne nok tenke seg å komme godt med som alliert for Navarsete og Marit Arnstad mot den yngre, nasjonale og oljeinnrettede høyrefløyen i partiet.

En som likevel overgår Haga i åpenhjertighet, er Kristin Halvorsen i boka Gjennomslag (Cappelen Damm), skrevet av NRKs kyndige politiske journalist Lilla Sølhusvik. Det er en strålende skrevet bok. Et monument over gjennomslaget SVs mest markante leder fikk ved maktens tinde, samt en åpenhjertig skildring av hennes historiske ferd inn i Regjeringen og Finansdepartementet fra høsten 2005 og til hun gikk av som partileder etter 15 år, i mars 2012.

For medier, politikere og velgere flest er boka en befriende ærlig kilde. Samtidig er det en historisk åpenhjertig beretning fra en sittende statsråd, så tett opp til sanntid en papirbok kan makte. Den er også ubehagelig, og irriterende, åpenhjertig for flere enn Stoltenberg når det gjelder de interne stridigheter i parti og regjering. Halvorsen-boka ble lansert på FN-dagen 24. oktober og kom midt i den ene av to valgkampuker til Audun Lysbakken. Den kan sikkert fortolkes som et bevis på hvor hardt hun og partiet har kjempet mot Ap-makta i regjeringen, samt som et dokument for å vise sine egne hvor mye gjennomslag de har fått etter sju år i posisjon.

Men samtidig gjør avgrensningen og grunnkonseptet, ved at den påbegynnes rett etter at hun varsler sin avgang høsten 2011, at det først og fremst blir Halvorsens styrker som blir stående igjen, mer enn partiets. I likhet med Valla og Haga framstår Halvorsen først og fremst som en hovedarkitekt, og enda mer som byggherre, for den rødgrønne koalisjonen fra 2005 av.

Bismarcks pølser

Når det gjelder de dramatiske februardagene 2012, kommer det fram hvordan Lysbakken uttrykte ønske om å trekke seg som framtidig SV-leder. Mens det innrømmes at en utsettelse av SV-landsmøtet var et alternativ som i praksis måtte droppes fordi «prislappen er på tre millioner kroner. Det er er for sent å avbestille hotellrom og flybilletter. Alt må i så fall kjøpes på nytt. Det går ikke an å utsette landsmøtet nå.»

For en del tradisjonelle lesere vil nok de ærlige skildringene av de nye lederemnene i partiet, og deres maktkamper, heller svekke enn styrke dem. På den annen side er man jo blitt vant med så mye nå i disse Facebook- og Twitter-tider.

Og i Olav Gunnar Ballos Stortingsliv (Cappelen Damm) fortelles det andre og utfyllende historier, også det i en bok på over 500 sider. I sum kommer vi kanskje alle styrket ut, tross alt.

Men tar man inn over seg alle disse ny-ærlige politiske bøkene, fiktive eller ei, risikerer man også å minnes Otto von Bismarcks skildring av politikk og pølser. Som den tyske rikskansleren formulerte det: Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.

Og ennå er det flere ærlige bøker i vente. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 02.11.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL