Leder: Bakken ned

Mens langrennssporten går på kladdeføre i sitt møte med bloddoping, viser japanske tenåringsjenter at de hopper bedre enn menn flest.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Lynfarten. «En pige med sit skaut og sit uldtørklede arbeider sig paa ski raskt op til bakkens øverste pynt…og nedover bar det i lynende fart, ned til hoppet nederst i bakken og over dette, og let og sikkert stod hun der, hvor saa mangen spræk gut før havde tabt ballancen.»

Slik lød det i referatet fra et hopprenn i Nordbybakken i 1862, gjengitt i den konservative avisa Morgenbladet. Det er altså gått ganske nøyaktig 150 år siden linjene over ble skrevet om jenta som hoppet bakken ned. Denne uka skjedde det igjen: Sara Takanashi (16) hoppet med sine 106,5 meter til bunns i bakken under ski-VM i Italia, rett bak bakkerekorden. Dette var lengre enn alle mennene, og hennes to flygninger sørget for at Japan fikk tidenes første verdensmestere i skihopp for blandingslag med kvinner og menn.

Til tider virker det likevel som om tida ikke bare står stille, men faktisk også kan gå bakover. Det er ikke mer enn ni år siden Torbjørn Yggeseth, leder av Det internasjonale skiforbundets (FIS’) hoppkomité uttalte følgende til VG:

«Hvis vi vil ødelegge for jentene, så lar vi dem hoppe.»

Den norske hopperen Anette Sagen (28) har det siste tiåret kjempet en heroisk kamp mot Yggeseth og hans like for å vinne innpass i det som er blitt ansett som mannesportens siste skanse: skihopp. Det er ikke mer enn et par år siden hun ble delvis snytt for det første ordinære hoppet i millionsluket Holmenkollbakken. Og sist helg skrev en kommentator i VG hånende ordelag om det påstått lave nivået blant kvinnelige hoppere. Dét var inntil Takanashi og hennes kollega Yuki Ito (18) hoppet lengre enn Norges egen verdensmester for menn, Anders Bardal.

Lander som fjær

Så er da ikke argumentet nå at kvinner er for feige og vimsete til at de kan klare å flyte over 100 meter i en normalbakke. Nei, etter denne helga blir argumentet det motsatte: De er så gode fordi de er så små!

«Hun er jo så liten og lett at hun lander som en fjær,» forklarte Bardal det med da 16-åringen fra Japan sørget for at Norge, selv med Sagen, kom på fjerdeplass. Slik kan det jo også sies – de er vel både lette, myke, får mer fart og mer til.

Kanskje kvinner da er spesielt velegnet til å hoppe langt på ski – og at man da heller burde sette begrensninger på menn over en viss størrelse? Eller for å oppdatere Yggeseths uttalelser, muligens fra Wirkola-tiden, etter denne ukas lille hopprevolusjon:

«Hvis vi vil ødelegge for gutta, så lar vi dem hoppe etter Sara på 16».

Som idrettshistoriker Gerd von der Lippe påpekte for noen år siden: Rennet i Nordbybakken i 1862 var bare ett av mange. På 1930-tallet hoppet for eksempel Johanne Kolstad fra Nordre Land, som også konkurrerte i Sverige og Finland, 46,5 meter i samme bakke der Birger Ruud hadde rekorden på 76,5 meter. Det er nok av gode eksempler fra fortida foran årets 8. mars-tog.

Dopingsystemet

Og sunne forbilder kan trenges innen de nordiske skigrener, nå som en svensk dokumentar onsdag avslørte foruroligende høy blodverdier i prøvene til en lang rekke skistjerner på 1990-tallet.

Det vil ta tid å finne om det er noe hold i anklagene, men så langt virker de gradvise avsløringene å ha en parallell i Lance Armstrong- og bloddopingskandalene som er blitt rullet opp i sykkelsporten. Det blir i slike sammenhenger som oftest feil å legge skylden kun på enkeltutøvere. Sykkelsporten viste seg å være gjennomkorrupt. Og det er ikke til å undres over at dopingsystemer får utvikle seg når nasjonens ære forstås å gå tapt hvis enkeltpersoner ikke vinner det forventede antall gull i Folkets tjeneste.

I en sådan stund er det greit å ha tenåringsjenter som hopper bakken ned uten hjelp av EPO. Så får vi håpe at Norges kvinnelige hoppere nå snart kan få bedre støtte fra næringslivet – for i dag er det våpenprodusenten Nammo som er deres hovedsponsor. Selv ikke morgendagens skihoppere vil hoppe så raskt og så langt at produsenter av kuler og raketter bør være deres relevante samarbeidspartnere. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 01.03.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL