Leder: Av med nisselua

Den anti-liberale statskirken ødelegger ikke bare for de kristne. Den trekker også nisselua nedover vår fornuft.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Debatten. «Dette er et trinn på veien for å utslette vår kultur!»

Slik lød reaksjonen fra en fortørnet politiker i Stortingets kirkekomité, for en drøy uke siden. Vi nevner ikke parti. For reaksjonene var forbausende like fra alle hold. Som vanlig. Årsaken var at Drammens Tidende den 13. desember, på Lucia-dagen, kunne fortelle at en femteklassing på Øren skole i Drammen hadde fått beskjed om ikke å ta av seg nisselua på en klasseavslutning.

Da startet et ramaskrik uten like. I noen dager pågikk det. Det var så klart «de vanlige» som fikk skylda. De velkjente måtte gå sin kanossagang, love bot og bedring.

Men så, etter noen dager, kom det fram at det var en «hvit, norsk og kristen familie» som egentlig «hadde skylden». Bakgrunnen for lærerens beslutning om å ha en livssynsnøytral skoleavslutning, var basert på ønskene til en familie med langt mer kristne verdier enn folk flest. Muligens noen fra Jehovas Vitner, eller fra Smiths Venner. Eller mormonere. I det minste synes familien å være mer religiøst bevisste enn den «religiøst korrekte» og upersonlig kristne familie som er det sosialt aksepterte i dagens Norge.

Problemet synes altså ikke å være at det var for mye Jesus, eller for mye religion på skolen. Snarere at det var for lite Jesus. Altså for lite gjennomtenkt kristendom i den utvannede sosialdemokratiske religionsframstillingen. I det minste hvis vi skal fortolke de knappe kommentarene fra Øren-rektoren. For nå handler det om å beskytte familien og denne norske religiøse minoriteten.

Og da ble det fort stille. Pinlig stille. Man kunne høre mange knappenåler falle. For ikke å si nisseluer, som plutselig – etter å ha vært kronisk dratt ned over ørene på den norske nisseluedebatten – ble røsket av hodene våre og dalte sakte ned i skjul.

Jul i Doha

For det burde ikke ha overrasket at jula er en høytid for folk flest – verden over. Som i arabiskdominerte Doha, Qatar. Der er Ny Tids korrespondent Joe Ekker denne uka (se side 11). Og der gjør ambulansesjåfør Nahid Kohansal (29) som qatarere og nordmenn flest. Feirer jul, med de utfordringer det medfører:

«Vi har julemat, juletre med gaver under, og vi feirer jul på alle tenkelige måter. Vi er muslimer, men vi synes det er hyggelig med stemninga, og så er det jo en mulighet for å komme sammen. Det negative med jula er at man bruker for mye penger på alle gavene.»

Noen som kjenner seg igjen?

Hvis denne reelle, hverdagslige religionsforståelsen hadde vært kommunisert noe mer inn i våre hjemlige andedam, hva da? Ville «det store vi» sitt verdensbilde da blitt litt justert? Om enn bare en smule?

Tja, ikke nødvendigvis. For det virker som det hviler en dypere frykt under alle disse nisseluedebattene. De debattene som i nesten alle tilfeller ender opp som en Keiserens nye klær-historie, når bare noen tør fortelle hva de egentlig ser, eller ikke kan se. Men det tør man jo ikke, i frykt for at noen skal «utslette vår kultur».

I praksis er trusselen i tilfelle stort sett fra frikirkekristne, ateister, agnostikere, sofister, sofatenkere, filosofer og humanetikere. Ja, i tillegg til kvekere, samaritanere, læstadianere, haugianere, katolikker, metodister, baptister, evangelister – og alle de andre kristne. De som er selve trusselen mot akkurat denne ene minoritetsvarianten av kristendom som den norske stat og det norske Storting har valgt å holde seg med. Mindre enn tre prosent av jordas kristne sokner til lutheranismen.

Elefanten i rommet virker å være statskirken. Eller statsreligionen, den evangelisk-lutherske tro. Som vedtatt den 17. mai 1814. Paragraf 4 gjør at Kongen ikke har trosfrihet, men er pålagt å være kirkens overhode. Kongen er kanskje kommunistenes konge, men han framstår ikke som konge for Jehovas Vitner.

Statsreligionen gjør at halvparten av Regjeringens medlemmer må være medlemmer av Den norske kirke (Sic! Ikke tips videre!). Dette til tross for at 85 prosent av statskirkens medlemmer aldri går i julegudstjenester. Ikke uten grunn er det bare et par håndfulle land i verden som har en lignende statsreligion, om enn sjelden i fullt så ekstrem variant. Sverige avviklet sin statskirke 1. januar 2000.

Forliksproblemet

Mange lever i den tro at det store kirkeforliket fra april 2008 vil gjøre underverker. De nye grunnlovsendringene vil i praksis bli iverksatt fra 2014, til Grunnlovens 200-årsjubileum. Men også den nye grunnlovens paragraf 2 vil være en kime til splid eller forvirring i årene som kommer:

«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.»

Disse formuleringene er det minste felles multiplum. Slik at alle folkevalgte – fra Ap, KrF, Frp og Sp til Venstre, SV og Høyre – kunne godkjenne det. Men spørsmålet er om man ikke har gjort den norske samfunnsdebatten en bjørnetjeneste med slike vasne formuleringer. Slike som gir det inntrykk at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter oppstår fra ett spesielt sett verdigrunnlag.

I det minste tyder lite på at religionsdebattene er blitt noe mer oppløftende etter Stortingets kirkeforlik. Denne avtalen som innebærer at Den norske kirke fremdeles er politisk styrt.

Det beste ville være å bryte ethvert bånd mellom stat og tro, som i eksempelvis India. Et lands myndigheter burde ikke ha forkjærlighet for ett spesielt utvalg av teorier om det hinsidige. En bieffekt av statlig nøytralitet ville forhåpentlig være at det ble færre unødige nisseluedebatter. Men dit er det nok langt fram.

Mens vi venter: En riktig god jul, eller en riktig god ferietid, ønskes Ny Tids lesere. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 23.12.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL