Leder: Lavmål i kritikk av kritikerne

Det er ikke kritikken av norske myndigheters krigsinvolvering som er problemet, men angrepene på budbringerne.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

dag@nytid.no www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Leder i Ny Tid 13.11.09:

Det er ikke uten grunn at debatten om Afghanistan nå blir mer intens.

Vi kan se det i reaksjonene på Erling Borgens bok Fredsnasjonens hemmeligheter (Manifest Forlag), som han lanserte tirsdag. Og vi kan se det i den økte tvilen som nå er sådd i amerikansk offentlighet, tydeligst manifestert i Barack Obamas stadig utsatte beslutning om USAs kommende strategi for Afghanistan.

I Norge står man imidlertid fast på «flere soldater»-doktrinen. Om det synes ingen tvil i det enstemmige storting. Ei heller hos den nye forsvarsministeren, Grete Faremo (ap). Eller som hun skrev i en kronikk i Aftenposten 11. november:

«Det er ikke aktuelt å sette en sluttdato for hvor lenge vi skal ha militære styrker i Afghanistan nå. Vi kan heller ikke si når vi kan trappe ned innsatsen.»

Nettopp. Det eneste som er sikkert, er at intet er sikkert, bortsett fra at vi vil fortsette som før. Stø kurs. Tvilen får vi la tiltalte, altså fredsprisvinner Obama, bale med.

Slik følger Faremo også opp kronikken som en gjeng militære skrev i samme avis for et par uker siden. Der gikk de mer eller mindre direkte ut, i det minste på radiodebatter etterpå, mot den frittalende direktøren for PRIO (Fredsforskningsinstituttet i Oslo), Afghanistan-eksperten Kristian Berg Harpviken. De militære syntes det var for mye kritikk av det norske engasjementet.

Mens påfallende mange forskningsinstitusjoner i Norge er knyttet til staten og de regjerende myndigheter, enten økonomisk, ideologisk eller personalmessig, står PRIO fram som en uavhengig tenkende og selvstendig aktør.

Og det er i tider som disse vi trenger mest mulig debatt, ikke mindre, slik enkelte ønsker.

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) er blant dem som gikk ut mot Borgen i en pressemelding. Men vel å merke basert på Dagbladets forside, ikke på hva som står i boka.

Samtidig har myndighetene og forsvaret viktige allierte. En av dem synes å være Norges største avis, VG, som ble opprettet av seierherrene i Hjemmefronten bare en drøy måned etter frigjøringen i 1945. Den ideologiske arven synes å bli ivaretatt godt på lederplass.

Onsdag skrev VG en leder i form av en fatwalignende bannbulle mot den prisbelønte Borgen, basert på et intervju med ham i Dagbladet dagen før. Under tittelen «Lavmål fra Borgen» påstår avisa at forfatteren «avslører sin fullstendige mangel på troverdighet». Og at han ikke følger «lovene for journalistikken (…) Alt dette mangler i Erling Borgen lysskye skrivekunst. Det som gjenstår er tarvelige beskyldninger mot norske soldater som med fare for sine egne liv opererer i Afghanistan for norske myndigheter…»

For det første skal det sies at Borgen umiddelbart dementerte Dagbladets påstand om at han anklaget norske soldater for å være krigsforbrytere. For det andre er dette en bokutgivelse, og da gjelder ikke Vær Varsom-Plakaten, slik VGs redaktører ser ut til å tro.

Det er mulig kravene til bokutgivelser bør skjerpes, og etiske retningslinjer komme inn som et krav, men det kan per nå ikke gjelde andre regler for Borgens enn for Stoltenbergs bøker. Og for det tredje er det åpenbart at de fakta om norsk krigsinvolvering som Borgen legger fram, absolutt bør drøftes mer i det norske samfunn.

Det er interessant å merke seg at Borgen møtes på en helt annen måte enn den 36 år gamle diplomaten Matthew Hoh. Han vakte oppsikt i USA ved i september å trekke seg fra Afghanistan-stillingen sin. Han så ikke lenger noe formål med krigen. Hoh mener flere soldater vil forlenge krigen, ikke forkorte den. Men istedenfor å bli møtt med fordømmelse, som man ville blitt her i Norge, ble Hoh møtt med respekt og interesse, selv fra USAs regjering.

I USA er flere nå kritiske til Afghanistan-krigen enn det befolkningen er i Danmark og Norge. På ett år er alt snudd på hodet, på begge sider av Atlanterhavet. Så fort kan det altså snu. Massene er en flyktig størrelse. Folkemeningen har det da også ofte med å slå i takt med de maktpolitiske stemningsbølgene. Mon tro hva som er det politisk korrekte om ett år. ■

Gratulerer til Mira-senteret

I disse dager feires det at det er 20 år siden Berlinmuren falt. Samtidig kan vi feire at Mira-senteret også ble opprettet høsten 1989. Det skjer 14. november med aktivitetsmesse og konsert på Cosmopolite. Fakhra Salimi og hennes medarbeidere fortjener all mulig støtte for strålende arbeid for det norske samfunn gjennom 20 år. Gratulerer! ■

---
DEL